NÅR SKAL DU POLITIANMELDE?

Det er ikke alltid lett å gå til det skrittet at man politianmelder en som man en gang har vært glad i. Traumebånd gjør det veldig vanskelig å anmelde. I tillegg kommer det ofte frem i media at saker henlegges pga bevisets stilling.

Det kan føles tøft og meningsløst å politianmelde en som har utført psykisk vold. Vi i foreningen anbefaler at du kontakter støttesenteret for kriminalitetsutsatte. 

For mer informasjon om hvordan du anmelder eller hvordan du kontakter støttesenteret for kriminalitetsutsatte, trykk på knappene under.

3 TIMER GRATIS BISTANDSADVOKAT

Noen ganger er det godt å rådføre seg med de som daglig jobber med lovverket. Hvis du er utsatt for psykisk vold og er usikker på å om du skal anmelde, kan du kontakte støttesenteret for kriminalitetsutsatte. De kan anbefale en bistandsadvokat. Ofte har også krisesentere egne bistandsadvokater de kan anbefale.

Du har krav på 3 timers gratis bistand. Hvis du etter bistand velger å ikke anmelde, er det fylkesmannen som betaler regningen til advokaten. Hvis du bestemmer deg for å anmelde, vil advokaten søke retten om å bli din bistandsadvokat, og bli oppnevnt etter at saken er anmeldt. 

For mer info, trykk på knappen.

LOV OM STRAFF (STRAFFELOVEN)

Lov om behandling av personopplysninger

RISIKOVURDERING MED SARA (Spousal Assault Risk Assessment)

7.2.3.1 Risikovurdering med SARA
Spousal Assault Risk Assessment (SARA) er et forskningsbasert risikovurderingsverktøy for partnervoldssaker. Modellen har blitt videreutviklet og er i dag utgitt i en tredje utgave (SARA-V3). Spousal Assault Risk Assessment Short Version (SARA:SV) er en kortversjon av SARA.12

Politiets bruk av SARA ble først initiert i Stortingsmelding nr. 15 (2012–2013).13 Politiet ble i 2013 pålagt å bruke verktøyet i alle anmeldte partnervoldssaker etter straffeloven §§ 282 og 283 (mishandling i nære relasjoner).14

SARA gjør det mulig å identifisere risiko for fremtidig partnervold i enkeltsaker. Bruken av verktøyet skal også bidra til å identifisere de mest alvorlige sakene. Hovedmålsettingen med SARA er dermed å forebygge ny partnervold og å sette inn ressurser der det trengs aller mest. Det er også en målsetting at politiet skal kunne vurdere og beslutte tiltak på grunnlag av felles kunnskap og forståelse, og at mer strukturerte og objektive vurderinger skal bedre tryggheten og rettssikkerheten til de involverte personene.15

SARA inneholder en sjekkliste med utvalgte kunnskapsbaserte risikofaktorer for partnervold. Sjekklisten understøttes av en brukermanual. Sjekklisten i SARA består av risikofaktorer som knytter seg til tre temaer:

1. Gjerningspersonens historie med partnervold.

2. Gjerningspersonens psykososiale situasjon.

3. Sårbarhetsfaktorer hos den voldsutsatte.

Bruksmåten for SARA varierer noe mellom politidistriktene.16 Det vanligste er at politipatruljen som har mistanke eller kunnskap om partnervold gjør en initiell risikovurdering. Dette gjøres ved hjelp av en sjekkliste for ordensoppdrag med fem risikofaktorer basert på risikofaktorene i SARA. Formålet med dette er å kartlegge et mulig trusselbilde så tidlig som mulig. Etterforskere i partnervoldssaker stiller også spørsmål knyttet til risikofaktorer fra SARA i avhør. På bakgrunn av risikovurderingene fra politipatruljen, avhør og annen relevant informasjon i saken, foretar en SARA-medarbeider en fullstendig risikovurdering ved hjelp av SARA. Resultatet kan være at risikoen antas å være «lav», «moderat», «høy», eller «ekstremt høy».17 «Høy» eller «ekstremt høy» risiko for fremtidig partnervold og partnerdrap vil normalt kreve at politiet iverksetter strategier eller tiltak for å redusere risikoen.

Det er viktig å understreke at SARA ikke erstatter politiets faglige skjønn. Politiet må bruke sin yrkesmessige kunnskap og erfaring for at SARA skal fungere som et nyttig verktøy for voldsrisikovurderinger.

Alle politidistriktene er anbefalt å ha en SARA-koordinator.18 SARA-koordinatoren koordinerer arbeidet med SARA, herunder opplæring i bruken av verktøyet. Koordinatoren er også fagansvarlig for arbeidet med partnervoldssaker i politidistriktet. En del SARA-koordinatorer har i tillegg ansvar for tiltak for å beskytte voldsutsatte, for eksempel voldsalarmer, se punkt 7.2.6. Politidistriktene har, i tillegg til SARA-koordinatorene, egne politiansatte som er opplært i bruken av SARA (SARA-medarbeidere).

Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-17/id2791522/?ch=4

STØTTESENTER FOR KRIMINALITETSUTSATTE

Har du blitt utsatt for vold, overgrep eller andre straffbare handlinger, som du har anmeldt, eller du vurderer å gjøre det?

Hvordan kan Støttesenter for kriminalitetsutsatte hjelpe?

Støttesentrene skal ivareta dine behov hvis du utsettes for kriminalitet og bidra til at du klarer å stå gjennom hele straffesaksprosessen.

Støttesenteret skal ta vare på deg som er utsatt for straffbare handlinger.

Støttesentrenes oppgave er å følge deg gjennom hele straffesaksprosessen, fra anmeldelse til endelig påtalemessig avgjørelse eller endt domstolsbehandling. Alle kan ta kontakt med Støttesenteret, men tilbudet er primært for deg som anmelder saken til politiet.

Hva består tilbudet av?

Støttesenterets tilbud til kriminalitetsutsatte og deres pårørende er gratis og består av:

• psykososial støtte og hjelp, blant annet til å bearbeide og håndtere det som har skjedd, reaksjoner, utfordringer og livssituasjonen framover

• oppfølging gjennom hele straffesaksprosessen

• informasjon – primært om straffesaksprosess og hjelpesystemer

• veiledning og losing til kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, inkludert Kontoret for voldsoffererstatning

• rettergangstøtte – når saken går sin gang til domstolsbehandling

De ansatte har taushetsplikt

De fleste som arbeider ved støttesentrene har sosial- eller helsefaglig bakgrunn, med videreutdanning innenfor relevante fagområder. De ansatte har taushetsplikt og har derfor ikke lov til å dele opplysninger om deg med andre, uten at du gir tillatelse til det, eller det er fare for liv og helse. Støttesenteret tilbyr tolk når det er behov for det.

Hvor ligger støttesentrene?

I løpet av 2017 ble Støttesenter for kriminalitetsutsatte etablert i alle politidistrikter for å styrke tjenestetilbudet til kriminalitetsutsatte. Støttesentrene er et samarbeidstiltak mellom politidistriktene og utvalgte vertskommuner.

Sentrene er plassert i politiet for å være lettest mulig tilgjengelig for den enkelte kriminalitetsutsatte, og de dekker hvert sitt respektive politidistrikt. Støttesentrene skal samarbeide med og være faglig forankret i det lokale hjelpeapparatet.

Felles nasjonalt telefonnummer for støttesentrene er 800 40 008.

(Hentet fra https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-stottesenter-for-kriminalitetsutsatte/)

FINN DITT STØTTESENTER

Trykk på knappen "Finn ditt støttesenter", så kommer du til en oversikt over flere forskjellige typer hjelpetilbud. Der kan du huke av for “støttesenter”, så får du oversikt over alle støttesentere i Norge.