informasjon om økonomi ved separasjon/skilsmisse

SKILSMISSE

Hvem eier hva og hva er eiendelene verdt?

Disse enkle spørsmålene skaper en serie konflikter i det økonomiske oppgjør mellom ektefeller som går fra hverandre. Lovens kompliserte skjevdelingsregler og forvirrende bestemmelser om felleseie gjør ikke samlivsbruddene enklere.

Hovedregelen
Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie - likedeling, med mindre de har avtalt særeie, eller en av dem har mottatt arv eller gave der giveren har bestemt særeie.

I praksis vil dette i stor grad innebære at det har mindre betydning hvem av ektefellene som erverver gjenstander mens ekteskapet består, fordi ektefellenes økonomi vanligvis må ses som en helhet.

De virkelig vanskelige beregningene kommer på bordet når ektefellene hadde med seg verdier inn i ekteskapet, eller har fått arv eller gave i løpet av forholdet, - her kommer regelen om skjevdeling inn.

Vær oppmerksom på at ektefellene står fritt til å avtale hvordan delingen skal skje. Hver av ektefellene kan gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun er gitt etter loven. Dette gjelder imidlertid bare etter at skiftet blir aktuelt.

Når kan du kreve deling?
Partene kan i utgangspunktet avtale selv når fordelingen av formuen skal skje. Hovedregelen er likevel at dette kan skje når det er gitt bevilling for separasjon eller skilsmisse. Da kan begge ektefeller kreve deling, selv om den andre motsetter seg det. 

Partene kan også kreve deling hvis de har avtalt i en ektepakt for tidspunkt når en evt. deling skal skje. Det er også mulig å kreve deling hvis den ene ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det finnes en risiko for at familien vil miste sitt felles hjem.

Husk at det er skjæringstidspunktet som er utgangspunktet for delingen. Det er lurt at det ikke går for lang tid etter samlivsbruddet før man gjennomfører delingen, slik at man husker hvem som eide hva ved skjæringstidspunktet.

Felleseie
Dersom det ikke er inngått særskilte avtaler mellom ektefellene om formuesordningen, f.eks. en ektepakt, er hovedregelen at ektefellene har felleseie.

Felleseie inntrer automatisk når partene gifter seg. Ved manglende avtaler, vil alle eiendeler gå inn i felleseiet. Felleseie medfører ikke begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler. Og det er først og fremst når ekteskapet opphører pga samlivsbrudd eller dødsfall at begrepet "felleseie" får reell betydning for ektefellene. Ordet “felleseie” kunne kanskje tyde på at ektefellene eier alle ting sammen. Det er ikke riktig!

Det er viktig å merke seg at felleseie IKKE betyr det samme som sameie!

Advokatenes erfaring er at ekteskapslovens bestemmelser om felleseie er et forvirrende begrep for mange, og de forteller at det er to vanlige misforståelser om felleseie;

Den ene misforståelsen er at felleseie betyr det samme som sameie. Det er ikke riktig. Felleseie betyr ikke at man har medeiendomsrett til ektefellens eiendeler. Felleseie skal imidlertid deles i det økonomiske oppgjøret ved en eventuell separasjon.  

Den andre misforståelsen er at felleseie alltid skal deles likt. Dette er heller ikke nødvendigvis riktig. Verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave underveis, skal i utgangspunktet skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon. Grovt sagt er det kun de verdier som er skapt i løpet av ekteskapet, som skal deles likt hvis ektefellene har felleseie. 
Den ene parten beholder ofte mye mer enn halvparten når ektepar går hver til sitt, og det med loven i hånd. Regelen om skjevdeling gjør dette mulig.

LIKEDELING = verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt
Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt mellom dem - dvs. likedeling. Felleseie i betydningen likedeling gjelder bare det ekteparet har spart seg opp mens de var gift.

Regelen om likedeling innebærer i praksis at alt av formue som eksisterer hos partene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Etter dette fremkommer det et netto beløp, som vi sier “ligger i ektefelleboet”. Dette netto beløpet skal deles med en lik del på hver av ektefellene.

Ved delingen av boet er det viktig å være klar over hvem av ektefellene som eier hva. Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. "Kari" har med andre ord rett til halvparten av verdien av det "Ola" eier, mens "Ola" har rett til halvparten av verdien av det "Kari" eier.

Gjeld skal trekkes fra
Det er bare nettoen av det hver av ektefellene eier som skal deles. Derfor kan "Kari" og "Ola" først trekke fra den gjeld hver av dem er ansvarlig for. Hvis for eksempel "Karis" eiendeler er verd 50 000 kroner, og hun er skyldig sine foreldre 10 000 kroner, blir nettoverdien av hennes eiendeler 40 000 kroner, og det er dette hun skal dele med "Ola".

Dersom for eksempel "Ola" har større gjeld enn det hans eiendeler er verd, har han ikke noe overskudd som kan deles. Han har likevel krav på halvparten av "Karis" overskudd, selv om hun ikke får noe fra han.

Når begge ektefellene er ansvarlig for en gjeldspost (de har fellesgjeld), kan hver av dem kreve fradrag for "sin del" av gjelden. Hvis "Ola" er ansvarlig for 3/4 av gjelden, mens "Kari" er ansvarlig for 1/4, kan hver av dem trekke fra et beløp som tilsvarer denne brøken.

All gjeld skal trekkes fra. Det er en vanlig misforståelse at studiegjeld holdes utenfor. 

SKJEVDELING = det du tar med inn er ditt
Skjevdelingsregelen er nå hovedregelen ved skifte etter skilsmisse, og sikrer blant annet at hver av partene kan ta ut det de hadde med seg inn i ekteskapet, så fremt verdiene er i behold. 

At en eiendel skjevdeles, innebærer at den holdes fullstendig utenfor delingen av de øvrige verdiene. En ektefelle som har rett til å skjevdele en eiendel, beholder denne fullt ut uten at det påvirker delingsgrunnlaget for øvrig. Dette gjelder også for arv og gaver som er mottatt under ekteskapet.

Ektefeller står fritt til å avtale at verdier ikke skal skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon.

Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.

Når kan det ikke foretas skjevdeling? 
Så snart midlene som er mottatt i form av arv eller gave ikke lenger er i behold, vil de heller ikke kunne skjevdeles. Eksempelvis vil salgssummen for en bil som mannen hadde med seg inn i ekteskapet, ikke kunne skjevdeles når salgssummen har gått med på å betale familiens feriereiser.

Dersom f.eks. innestående arv på den ene ektefellens bankkonto har blitt brukt til å finansiere byggingen av et tilbygg på ektefelles felles bolig, kan det imidlertid tenkes at dagens verdi av dette tilbygget kan holdes utenfor

Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt
Dette betyr for eksempel at den som har bragt med seg familiens bolig inn i ekteskapet, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet. Det er nettoverdiene av det hver av partene hadde med seg inn i forholdet, som skal skjevdeles. Det betyr at eventuell gjeld tilknyttet skjevdelingsverdiene skal trekkes fra. I praksis kan det være komplisert å finne ut hvilken gjeld som skal trekkes fra.

Problemet kan illustreres med følgende eksempel: 
Eksemplet gjelder det økonomiske oppgjøret mellom to ektefeller der den ene hadde med seg en hytte inn i forholdet. Hytta var belånt da ekteskapet ble inngått. I løpet av ekteskapet er en del av gjelden betalt ned med felles midler, noe den andre ektefellen kan kreve kompensasjon for. I tillegg har hytta steget i verdi, og avkastning på skjevdelingsverdier skal også skjevdeles.
Ektefellen som opprinnelig hadde med seg hytta inn i forholdet, har i utgangspunktet rett til dagens verdi av hytta fratrukket den gjelden som er igjen på hytta. Det skal imidlertid også tas hensyn til gjeld som var knyttet til hytta da den kom inn i felleseiet. Den delen av hyttas verdi som har vært lånefinansiert gjennom denne gjelden, eier ektefellene derfor sammen.    

Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.

Problemer med identifisering
I praksis kan det være svært vanskelig å identifisere skjevdelingsverdier. Hvis ekteskapet har vart en stund, er det ikke uvanlig at verdier partene hadde med seg inn, er ombyttet, reinvestert i andre verdier eller påkostet ved bruk av felles midler.

Hvis for eksempel den hytta en av partene hadde med seg inn i forholdet er solgt, og pengene er gått til å kjøpe en felles bolig, kan det være vanskelig å fastslå skjevdelingsverdien av hytta. Tilsvarende kan det være problematisk å beregne verdien av en arv eller gave som er brukt til påkostning av felles bolig. Et eksempel på en vanskelig identifisering av et skjevdelingskrav er når en av partene har brukt penger han eller hun arvet, til å nedbetale gjeld på felles bolig. 

Manglende dokumentasjon
Mange har for dårlig dokumentasjon av de verdiene de hadde med seg inn i forholdet eller har fått i arv eller gave underveis. Uten dokumentasjon i form av for eksempel skjøte, kjøpekontrakt, kontoutskrift, selvangivelser, testament eller gavebrev kan det rett og slett være vanskelig å bevise hvilke skjevdelingsverdier hver av partene har. Problemet med manglende dokumentasjon blir ekstra stort hvis verdiene er ombyttet eller reinvestert og dermed er vanskelige å identifisere. 

Sameie
Sameie foreligger når noen eier noe sammen. Hovedregelen er at sameiere skal ha lik rett til tingen i forhold til andel. Typisk eksempel er at to ektefeller/samboere eier sin felles bolig sammen.

Eksempel:
De gjenstandene som "Kari" og "Ola" eier i sameie, har ingen av dem i utgangspunktet større rett enn den andre til å overta. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta disse gjenstandene, må de selges slik at salgssummen kan deles. Ektefellene har i så fall forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere.

Særregler for felles bolig og innbo
For ektefellenes felles bolig og for innboet gjelder det særregler. Selv om det er "Ola" som eier huset eller andelen leieretten deres er knyttet til, kan "Kari" i visse tilfeller få rett til å overta huset eller andelen. Loven bestemmer at dersom det foreligger "særlige grunner", kan en ektefelle få rett til å overta felles bolig og/eller innbo som den andre ektefellen eier. Når en vurderer om det foreligger slike "særlige grunner", legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har til å overta den. Det er viktig å være klar over at retten til å overta gjenstandene ikke betyr at man får overta tingene gratis. I vårt tilfelle må "Kari" betale ut "Ola".

Særeie = Dere har bestemt hvem som eier hva
Når det gjelder særeie, er hovedregelen grei - det berøres ikke av en skilsmisse. Det "Ola" eier som særeie før skilsmissen, eier han også etter skilsmissen, uten noen form for deling med "Kari".

Stadig flere velger særeie. Ektefeller kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg og alle inntekter man får underveis, er særeie. Delvis særeie kan for eksempel være at partene avtaler at det hver av dem har med inn i forholdet, eller får i arve eller gave, skal være særeie. Det går også an å avtale tidsbegrenset særeie, og at hva som er særeie, avhenger av hvor lenge ekteskapet varer.  

Særeie krever at det opprettes ektepakt. Ektepakt har liten betydning så lenge ektefellene lever sammen, men særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død. 

Bruksrett til bolig
Etter ekteskapsloven kan en ektefelle få bruksretten til bolig etter et samlivsbrudd, selv om ektefellen ikke eier boligen eller kun eier deler av boligen. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for at ektefellen skal oppnå en slik bruksrett.

Eksempel:
Selv om det er "Kari" som eier huset som har vært hennes og "Olas" felles bolig, og selv om det er hun som har rett til å beholde det etter skilsmissen, kan "Ola" i visse tilfeller få bruksrett til huset. Også her er det behovet til "Ola" og barna som er avgjørende, og en slik bruksrett varer bare så lenge behovet er til stede. I disse tilfellene er det fortsatt "Kari" som eier huset, og "Ola" må betale vanlig husleie for å få bo der.

Les gjerne artikkelen "Hvem skal bo i boligen etter samlivsbruddet? Midlertidig bruksrett til bolig."

Uenighet om verdi på gjenstander
Hvis ektefellene ikke blir enige om verdien på enkelte gjenstander, kan de be skifteretten om å bestemme en såkalt skiftetakst. Taksten bygger på salgsverdien på det tidspunkt gjenstandene blir taksert.

Skifte
Skiftet mellom ektefellene kan dere ordne selv via privat skifte, .men hvis dere ikke blir enige om fordelingen av formuen, kan dere overlate det til skifteretten, såkalt offentlig skifte. 

For mer info og linker, trykk på knappen Skilsmisse.

Hentet fra: https://www.skilsmisse.net/penger/deling.html

LOV OM EKTESKAP (EKTESKAPSLOVEN)

SEPARASJON

Et av mange spørsmål som dukker opp etter å ha tatt ut separasjon er «Hva gjør jeg nå med økonomien?»

Etter år med felles økonomi blir nå plutselig økonomien delt. Regningen vil allikevel fortsette å komme, så det er greit å være litt forberedt på at det også blir en endring av den økonomiske situasjonen.   

Det kan til og med tenkes at dere har flyttet fra hverandre, men uansett hvem som bor i huset, bruker bilen, eller tar hånd om ungene så vil utgiftene på papiret være et felles ansvar som ikke forsvinner før skifteoppgjøret er ferdigstilt.

Må vi kutte felles økonomi umiddelbart etter separasjon?
Nei det er ikke nødvendig, og det skyldes at skillet mellom felles økonomi og privat økonomi uansett blir satt den dato dere har tatt ut separasjon. Det betyr f.eks. at den av dere som betaler hele eller deler av et lån, senere kan kreve tilbakebetaling for alt han/hun har betalt for den andre. 

Dersom dere har vært vant med å betale ulikt, kan det være lurt å lage en avtale på dette, og fortsette med dette en periode fremover. Dette kan være en måte å gjøre det på slik at ingen får en umiddelbar vanskelig økonomisk situasjon, og det kan også spare dere for problemer med evt. kreditorer og bank på vei mot skifteoppgjøret. 

Bare husk å ta vare på alle kvitteringer og dokumentasjon, så kan dere regne opp begge sine utgifter i skifteoppgjøret slik at alt blir riktig.

Hva hvis vi er "uvenner" og økonomien blir brukt som middel til å gjøre livet mitt vanskelig?
Hvis dere skilles som uvenner, så kan en prosess som nevnt ovenfor fort bli vanskelig. Kanskje nekter han/hun som har betalt mye av regningene tidligere å gå med på en slik avtale, og da står du plutselig på egne ben uten økonomi til å dekke alle regninger og økonomiske forpliktelser som allikevel kommer. 

I en slik situasjon kan du bruke det du har av verdier i skifteoppgjøret som bevis på fremtidlig inntekt. Dokumenter hvilke verdier du vil få tilgjengelig når skifteoppgjøret kommer, og snakk med bank og kreditorer og få til avtaler som kanskje kan utsette dine betalingsforplitelser en periode, evt. hør om de kan gi deg et midlertidig lån.

Dette vil gi et pusterom og sørge for at du ikke får langvarige økonomiske problemer etter skilsmissen i form av gebyrer og inkasso.

Hvordan takler du et konfliktfylt samlivsbrudd?

Høy temperatur og vanskelig dialog.

Når bruddet er et faktum er det ikke uvanlig med høy temperatur, spesielt hvis en av partene allerede har truffet en ny. Da er det ikke uvanlig at såre følelser eller krangel oppstår, og mange føler seg opprørt, forbannet, bedratt og alene.

De fleste ønsker derfor at meklingen blir en kjapp prosess, men psykologen oppfordrer heller til det motsatte:

Ro ned og ta beslutninger basert både på hva som er det beste for barna og hva som er rimelig levelig for foreldrene

I iveren etter å få til det idelle, kan man nemlig ende opp med løsninger der alle må strekke seg for langt. Det å klare å komme i dialog med partneren din vil bety fryktelig mye i fortsettelsen, for dere må fortsette å være foreldre uansett. Prøv å holde styring på egne følelser og hold hodet kaldt.

Slik kan dere få en god dialog

Mange har ofte har et ønske om å skape både følelsesmessig og geografisk avstand til en tidligere partner. Det kan kjennes naturlig i en slik situasjon å skape ekstra avstand til noe som tidligere har vært veldig nært. Det kan være på grunn av såre følelser eller av praktiske hensyn, som et ønske om å flytte nærmere besteforeldre eller annen familie. Da kan ønsket om en fredfull og god dialog kjennes usedvanlig krevende.

Er man i konflikt, så er det lett å havne i såkalte «pingpong-diskusjoner», hvor det er om å gjøre å få inn sin «smash» først og feie den andre av banen. Det finnes likevel måter å få til en god dialog på, og Tjersland mener det er visse verktøy man kan ta med seg inn i samtalen.

– Først er det lurt å sortere hvilke tema dere trenger å snakke om, ikke gå direkte på avtale-tematikk, men også åpne for å snakke om eventuelle drivere for konflikten. Ofte kan det være bekymringer eller krenkelser. Klarer man å få til samtaler om dette, kan det være lettere å kommunisere om avtalene etterpå, påpeker Tjersland.

– I slike dialoger kan det hjelpe å organisere samtalen slik at den ene får rom til å snakke, mens den andre lytter - og så motsatt vei. Bruk tid på dette. Vær beskrivende fremfor karakteriserende når du snakker, og snakk jeg-språk fremfor du-språk.

Når du er opprørt havner du fort inn i tankelesning. Prøv å unngå det, for da kan den andre gå i forsvar og da løper det avgårde i feil retning.

Med en partner man kjenner godt, kan man nesten vite hva den andre tenker å si allerede før de har sagt noe. Det fører ofte til hastige avbrytelser. Da blir det en hakkete samtale med mye angrep og forsvar. Et tilleggsråd kan være å forsøke å tenke på det som skjer her og nå og ikke være for mye i historien sin.

– I den situasjonen går det an å reise temaet «hva er det vi har vært gode på?».

I den rådende situasjonen er det spontane og intuitive svaret «ingenting». Det kan kjennes kunstig å snakke om det, for man er i en situasjon der man helst vil lage avstand. Men klarer man å snakke om det man har vært gode på kan sjansene øke for å få til en bedre dialog og finne gode løsninger.

Involver en tredjepart

Rådet om å la følelsene stå utenfor selve prosessen, er mye lettere sagt enn gjort. Føles det umulig å snakke rolig med eks-partneren din, så anbefaler Tjersland å involvere en tredjepart.

– Er det for opprørende å snakke sammen begge to, så kan dere involvere en tredjepart, en som kan opptre som en nøytral tredjepart og bidra til å styre dialogen.

Det er glimrende tjenester for dette ved familievernkontoret, sier Tjersland, og fortsetter:

– Når foreldrene er svært opprørte er jeg opptatt av å unngå avtalesnakk i første omgang. Da forsøker jeg heller å skape rom for en samtale om de underliggende tema som ser ut til å fremme konflikten. Det å bli hørt om det som har vært vondt og vanskelig og å få sagt dette i nærvær av den andre kan i seg selv ha en effekt på konflikter.

Noen velger heller å benytte seg av private terapeuter eller felles venner som tredjepart, men sistnevnte kan oppleves problematisk fordi man involverer noen kjente i prosessen.

Familievernet tilbyr mange ulike typer kurs for foreldre som strever, over hele landet. Blant tilbudet finnes minikurs for foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd som skal gi innsikt i hva foreldrenes konflikter gjør med barn og hva man selv kan gjøre for å dempe konflikter. Det finnes også foreldrekurs om samarbeid med ekspartner.

– Formålet med dette kurset er at barna skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter bruddet, slik at barnas hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg. Det finnes også samtalegrupper, blant annet for barn som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd, opplyser avdelingsdirektør for barn og familie i Bufetat, region øst, Lena Holm Berndtsson.

Når eksen nekter å melde flytting

Hva gjør du når ex'en har flyttet ut men nekter å endre bostedsadresse?

Hvis konfliktnivået er høyt ved samlivsbruddet så ser vi dessverre at enkelte velger å være lite samarbeidsvillige, og istedet går i en retning hvor en ønsker å "gjøre livet surt" for tidligere partner. 

Dette kan dessverre gjøre slik at den ene parten fort havner i et ufrivillig økonomisk uføre. I artikkelen nedenfor tar vi for oss konsekvens av å ikke melde flytting fra tidligere felles hjem.

(I eksemplene nedenfor har vi vilkårlig brukt far og mor som utflytter, det kan like gjerne være omvendt)

Eksempel: Far flytter ut og mor blir boende i felles hjem med barn

La oss forutsette at mor i dette eksemplet er eneforsørger, og at far har ikke samvær med barnet.

Far har flyttet ut men nekter å melde flytting til Skatteetaten (tidl. folkeregisteret). Far lar adressen fremdeles bli stående på felles bosted. 

Problemstillingen blir:

Nå som mor er blitt aleneforsørger kan hun ha krav på tilskudd fra NAV, som bl.a. utvidet barnetrygd, småbarnstillegg, overgangsstønad og forskudd på barnebidrag.

Men sålenge far ikke har meldt flytting og fremdeles står med adressen sammen med mor, så blir ikke mor regnet som eneforsørger, og dermed får ikke mor innvilget disse ekstra stønadene. 

Eksempel: Mor flytter ut og far blir boende i felles hjem med barn

La oss forutsette at far i dette eksemplet er eneforsørger, og at det ikke foreligger noen samværsavtale med mor.

Mor har flyttet ut men nekter å melde flytting til Skatteetaten (tidl. folkeregisteret). Mor lar adressen fremdeles bli stående på felles bosted. 

Nå bor far alene og barna bor fast hos ham. De besøker mor helt vilkårlig, men hverken overnatter eller bor der. 

Problemstillingen blir:

I Norge er det slik at barnetrygden blir automatisk utbetalt til mor. Og  når det heller ikke foreligger noen samværsavtale om f.eks. delt omsorg, så opprettholdes denne regelen. Dette betyr i praksis at mor fremdeles vil være den som mottar barnetrygden, selv om hun ikke lengre har forsørgerrollen for dem. 

Far som nå er blitt aleneforsørger mottar ikke barnetrygden sålenge mor ikke har meldt flytting.  I tillegg får han heller ikke søkt om de tilskuddene som en aleneforsørger kan ha krav på.

Hva kan du gjøre? 

Prøv å dokumentere mest mulig ovenfor NAV.
Jo bedre du kan dokumentere din situasjon jo mindre runder må du gå med NAV for å få dette ordnet. Dokumentene nedenfor er kun forslag til deg om dokumenter du kan sende over, men ikke noen absolutte krav fra NAV. 

1. Dokumenter at eksen har flyttet ut:

   • Hør med naboer om de vil skrive under en dokumentasjon på dette. 

   • Finn adressen til eksen og gi denne opplysningen til NAV

   • Send datert meklingsattest til NAV

   • Er det advokater inni bildet, be advokaten skrive et dokument som bekrefter utflytting av eksen (feks i forbindelse med et oppgjørsdokument)

   • Har eksen kjøpt bolig, ta en utskrift fra grunnboken som bekrefter kjøpet

   • Hør med skole om de kan dokumentere/bekrefte hvor barnet bor (iht hvem som alltid henter barnet evt. annen informasjon skolen måtte ha fått)

   • Send med separasjonsbevillingen
     

2.  Meld selv eksen ut fra folkeregistrert adresse 

   • Send med dokumentasjon som under pkt. 1. 

   • Dette kan være en tidkrevende prosess. Skatteetaten skal behandle saken, sjekke dokumentasjon, informere eksen (først må de finne eksen hvis adressen er ukjent), og så får eksen noen ukers klagefrist som skal høres før evt. adressen endres. Ifølgen Skatteetaten er dette en prosess som fort kan ta 6-9 mnd har vi fått opplyst.

For mer info og linker, trykk på knappen Separasjon.

Hentet fra: https://www.skilsmisse.net/separasjon.html