når barnevernet blir blind for vold - en fortelling om systemsvikt

Skrevet av: Idefix.

2019: «Vi anbefaler mor å ikke gå til sak mot far. En slik sak vil være svært belastende for barna. Det er bedre at barna selv ser at de har en far som ikke er god i sine handlinger, for så å velge å trekke seg vekk fra han. Du som mor veier godt opp for far sine mangler».

Uttalelse fra ledelsen i Mandal Barnevern

2021: «Er bekymret for fars emosjonelle omsorg for barnet. Måten far møter barnet på, snakker til- og om barnet på, samt hvor nedverdigende far omtaler mor på foran både barnet og meg som veileder. Far viser at han ikke er veiledbar på dette punktet».

Veileder i barnevernet

«Mamma, enten anmelder du pappa nå, ellers gjør jeg det. Det han driver med er faktisk psykisk vold»

Ungdom, 17 år.

«Mamma, hvorfor har ingen fortalt meg hvordan pappa faktisk er?»

Ungdom, 15 år

«Men, det er jo ikke å snakke stygt om noen hvis du bare forteller sannheten. Hvordan skal jeg ellers vite at jeg burde holde meg unna pappa når ingen forteller meg hvordan han faktisk er?»

Ungdom, 15 år.

Barnevernet skal være et vern – for barn, for trygghet, for fremtid. Likevel opplever mange foreldre og barn at det motsatte skjer: Bekymringer blir oversett, traumer blir ignorert, og volden får leve videre i det stille. Jeg er én av dem.

I flere år levde jeg og barna mine under psykisk, emosjonell, materialistisk, medisinsk og økonomisk vold fra barnas far. Det handlet ikke om én dramatisk hendelse, men om et mønster: Trusler, skyldlegging, kontroll og nedverdigelse. Det handlet om barn som mistet følelsen av trygghet i sitt eget hjem. Det handlet om å leve i konstant frykt – for hva han ville si, gjøre, true med eller ødelegge.

Jeg varslet – igjen og igjen. Til barnevernet, til fagpersoner, til familievernet. Men systemet lyttet ikke.

I ett tilfelle måtte familievernet fysisk beskytte meg under mekling med min x-mann/barnefar. Barnefar ble voldsomt sint, og stormet mot meg i motsatt sofa - mekler måtte lage fysisk sperre med egen kropp for å verne meg mot min x-mann. I andre tilfeller ble mine bekymringer avvist som «konflikter mellom foreldre». Alt ble til samspillsproblemer. Ikke vold. Ikke traumer. Ikke utrygghet.

Barnevernet valgte å overse barnas frykt, mine rop om hjelp og klare varsler om at noe var alvorlig galt. De valgte å tvile mer på varsleren enn å undersøke volden. Og når barnevernet svikter, svikter hele systemet som skal være barnets sikkerhetsnett. Det alvorlige er ikke bare det som har skjedd – men det som fortsatt skjer. Når barn utsettes for emosjonell omsorgssvikt, og systemet som skal gripe inn, ser en annen vei.

Systemsvikten består ikke bare av at man ikke får hjelp når man tar mot til seg og ber om det. Systemsvikten består også i at beskyttelsen uteblir – etter at barnevernet observerte aggresjonen til voldsutøveren. Når barn blir stående uten beskyttelse. Hvor skal vi henvende oss da?

Barn får forsterket sine traumer når systemet som skal gripe inn, ser en annen vei.. Systemet skal beskytte oss mot følelsen av maktesløshet og beskytte våre barn, men de nekter å erkjenne sitt ansvar. Når forelderen som forsøker å beskytte, blir fremstilt som problemet. Når en hel familie sitter igjen med traumer – og systemet nekter å erkjenne sitt ansvar.

Vi er flere familier som har erfart den samme systemiske blindheten fra Lindesnes Barnevern. Vi har varslet, blitt ignorert og mistrodd. Men vi nekter å bli tause. Barn har rett til å bli sett. Foreldre har rett til å bli hørt. Og barnevernet har plikt til å handle.

Vi krever:

- At bekymringsmeldinger fra forelder behandles med alvor og helhet.

- At tverrfaglig samarbeid skal være normen, ikke unntaket.

- At barnevernet endrer praksis – fra mistillit til beskyttelse.

- At systemsvikt erkjennes og granskes.

- At Lindesnes Barnevern TØR å gripe inn når det tyder på psykisk vold innad i familier.

Nå er tiden inne for å lytte. Ikke til systemets forsvarsmekanismer, men til dem som ble stående alene. For barnevernet har bare én hensikt – å sikre barn trygghet. Når de svikter den oppgaven, er det ikke de utsatte som må endre seg. Det er systemet.

- Idefix -