En mors appell

Dette er et av foreningens medlemmer som ønsker at vi skal poste hennes appell. Barnets og sakkyndiges navn er anonymisert. “Daniel” og “E.F”. er ikke ekte navn/initialer.

En mors appell for rettferdighet

Jeg skriver dette med en dyp fortvilelse. Som mamma har jeg kjempet for å beskytte og ta vare på sønnen mitt “Daniel” – for å gi ham trygghet, kjærlighet og et stabilt liv. Men det jeg har vært vitne til de siste årene, og særlig det som skjedde i samtalen med psykolog “E.F.”, har ikke bare knust meg – det har også knust “Daniel”.

“Daniel” er en liten gutt med en stor stemme, en stemme han har brukt igjen og igjen for å si hva han vil, hvor han føler seg trygg, og hva han opplever. Og hva har skjedd med den stemmen? Den har blitt ignorert, bortforklart og til slutt forsøkt kneblet. Gang på gang har han sagt at han vil bo hos mamma. Han har sagt at han ikke trives med den tvangssituasjonen han er satt i. Han har prøvd å bli hørt – men istedenfor å lytte, har systemet og sakkyndige “E.F.” snudd hans egne ord mot ham og sykeliggjort meg.

I stedet for å gi ham trygghet, har “E.F.” brukt sin posisjon til å manipulere og hjernevaske ham til å tro at hans følelser er feil. H*n har forsøkt å forklare ham bort, som om han bare er et barn som ikke forstår sitt eget liv. Som om hans opplevelser ikke teller. Men “Daniel” vet hva han føler. Han vet hvor han trives. Han vet hvem han er trygg hos. Hos mammaen sin!

“E.F.” har gjort alt annet enn å ivareta barns beste. H*n har ikke redusert konflikten – h*n har holdt den i live og gjort den verre. H*n har stemplet “Daniel” som forvirret og meg som en syk og dårlig mor. H*n har snudd situasjonen på hodet slik at jeg – som alltid har vært der for “Daniel”, som alltid har støttet ham, som alltid har satt hans behov først – nå fremstilles som problemet. Dette er ikke bare en feilvurdering. Det er en katastrofe for “Daniel”. “E.F.” og far bedriver foreldrefremmedgjøring av meg ovenfor “Daniel”!

Når en sakkyndig som skal beskytte “Daniel” interesser i stedet forvandler livet hans til et mareritt, når en fagperson som skal forstå psykisk vold, omsorgssvikt, manipulering og “Daniel” behov velger å overse det fullstendig, når en psykolog med makt til å påvirke “Daniel”s fremtid aktivt bidrar til å skape større skade – da må noen ta ansvar.

Jeg ønsker at “E.F.” blir stilt til ansvar for det h*n har gjort mot “Daniel” og meg. H*n må ikke få fortsette å jobbe med sårbare barn og familier når h*n viser en slik partiskhet og maktmisbruk. Enten må h*n miste lisensen, eller så må det føres et strengt tilsyn slik at ingen flere barn blir utsatt for det samme som “Daniel”.

Det føles som en håpløs kamp, som om systemet er rigget mot oss. Men jeg nekter å gi opp. Jeg nekter å la min sønn bli en brikke i et spill der de voksne som burde beskytte ham, svikter ham i stedet. Jeg nekter å akseptere at en psykolog kan ignorere et barns rop om hjelp og forvente at vi bare skal leve med det.
“Daniel” må få komme tilbake til tryggheten, til kjærligheten, hjem til mammaen sin. Det er på tide at noen lytter til ham – ikke forvrenger hans ord, ikke tvinger ham til å godta en virkelighet han aldri har ønsket.

Jeg ber om rettferdighet. Ikke for meg, men for “Daniel”. For en liten gutt som fortjener å bli hørt.   

Mvh bekymret mamma til “Daniel”

Illustrajon fra: <a href="https://www.freepik.com/free-vector/gender-violence-concept_8845422.htm#fromView=search&page=1&position=14&uuid=2830bdcf-f59c-46a8-b4b0-c08af6c6e566&query=crying+mom">Image by freepik</a>