Personer som utøver psykisk vold opererer etter et mønster. Vi ser dette hos de fleste vi snakker med, hører om og leser om. Mønsteret er:
1. Lovebombing; du føler deg spesiell, alt føles perfekt, men egentlig er det noen små varsellamper som blinker. De overser vi fordi alt annet er bra, eller på grunn av saker som har skjedd oss tidligere i livet som gjør at dette enten kjennes normalt, eller uansett bedre enn tidligere.
2. Man blir gravid, kjøper hus sammen, gifter seg, danner en bedrift sammen og/eller gjør andre ting i fellesskap som gjør det vanskelig å bryte ut.
3. Personen begynner å legge skyld på deg, gaslighter (realitetsvridning), separerer og isolerer deg fra dine nærmeste. Personen legger beslag på all din tid, tar fra deg nattesøvn, tar fra deg ting som betyr mye for deg (og sørger for at det føles som din egen feil, ditt eget valg).
4. Du blir deprimert, forvirret, utslitt og alt føles håpløst.
5. Du skjønner at du må vekk fra relasjonen, men du har blitt så deprimert at du ikke klarer å gå. Du behøver et vendepunkt, noe spesielt som skjer for at du skal greie å finne styrke til å gå.
6. Du prøver å forlate, men personen overtaler deg til å bli, overtaler dine nærmeste til å overtale deg til å bli, og/eller de overtaler andre til å overtale deg. Dette kalles triangulering.
7. Når du går har personen vendt mange mennesker mot deg. Dersom personen tror at du kan komme tilbake, kan dette vente til du har gjort det helt klart at det ikke er noen vei tilbake.
8. Personen begynner å vende barna mot deg. Personen utnytter systemet til å knekke deg, ved å manipulere alle man møter i hjelpeapparatet og lignende steder.
