Hvorfor er det så vanskelig å forlate en psykisk voldelig partner?

Det er mange som kontakter oss og sier at de vet at de må ut av relasjonen de er i. Likevel greier de ikke å gå. Hvorfor er det så vanskelig å gå? Og hvorfor frister det å gå tilbake igjen selv om du vet at personen ødelegger deg? 
Vi har stor tilstrømning av nye medlemmer og mange sliter med at det er vanskelig å gå. Det er fordi mange av de psykisk voldelige partnerne kan ha personlighetsforstyrrelser eller traumer fra egen oppvekst. Disse fanger deg i et nett som har påfallende mange likhetstrekk uavhengig av hvem du snakker med. 
Voldsutøveren gjør deg avhengig på samme måte som rusmidler gjør deg avhengig. Når du har det bra i relasjonen, være seg enten med partner eller en forelder, frigjøres de samme stoffene i kroppen som når du får rus av et rusmiddel. Når du ikke får anerkjennelse og oppmuntring fra personen vil du hige etter å få den rusen igjen. Deretter går man ned i kjelleren når man ikke får dette. Det innebærer at det tar tid å frigjøre seg og det krever like mye av deg, som det gjør om du skal bli fri fra et rusmiddel. Dette er en tøff prosess som ingen andre kan forstå. Dette er grunnen til at man må minimere kontakt for å greie å bli fri. I alle mine møter med min voldsutøver etter bruddet, har han prøvd å snakke med meg på en rolig og tilsynelatende snill måte. I begynnelsen falt jeg for dette, jeg syntes synd på ham og brukte mye tid med ham. Imidlertid hadde jeg prøvd å gå så mange ganger og jeg var så bevisst på hvordan han hadde ødelagt meg, at jeg greide å unngå å gå tilbake. Likevel var det først da jeg skjønte hva han gjorde med hjernen min, hvordan han hadde meg i sitt hule grep at jeg greide å kutte all kontakt. Etter at jeg kuttet all kontakt til et absolutt minimum begynte jeg å føle meg bedre. Da skjønte jeg at jeg hadde vært avhengig av ham. Jeg skjønte også hvor mye tid og energi som hadde gått til å lure på hvordan jeg skulle forholde meg til ham. Hvordan jeg skulle kommunisere med ham.  Sakte kunne jeg begynne på reisen tilbake til meg selv. 
Det som hjalp meg mye i den fasen var at jeg hadde mange å snakke med. Dersom du trenger noen å snakke med er du varmt velkommen til digitale samtalegrupper i Foreningen Mot Psykisk Vold.
Lykke til!
Forrige
Forrige

fra frykt til frihet, del 4

Neste
Neste

mønster i PSYKISK VOLDELIGE relasjoner