Samtale med astri johanne holm, Seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd Enhet Øst, Oslo politidistrikt

02 februar 2024

Nestleder i foreningen, Cecilie Andersen, har hatt en samtale med Astri Johanne Holm, seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd.
Under kan du lese spørsmålene foreningen stilte:

1. Hvordan er utdannelsen til politiet når det kommer til psykisk vold?

   Utdannelsen som politi i Norge innebærer minimum en Bachelor-grad ved Politihøgskolen. Det er strenge opptakskrav både fysisk, psykisk og karaktermessig. I tillegg tar veldig mange utdanning og/eller spesialiserer seg innen ulike fagområder, for eksempel innen etterforskning av vold i nære relasjoner. Mange av de som går ut av politihøgskolen har også andre studier og arbeidserfaring med seg. Politihøgskolens grunnutdanning er generelt innholdsrik. Grunnutdanningen har eksempelvis undervisning i lovverk som omhandler psykisk vold, som mishandlingsbestemmelsene i Straffelovens §§ 282 og 283, samt undervisning i psykologi hvor temaer som PTSD omhandles, og hva som kan være grunnen til at man utvikler dette for å nevne noe. Påtalemyndigheten i politiet har i tillegg dedikerte politiadvokater med blant annet vold i nære relasjoner som sitt fagområdet, og disse har veldig god kompetanse på dette området.

   2. Hva er årsaken til at anmeldelser om psykisk vold i nære relasjoner ofte blir henlagt, uten at det er foretatt en etterforskning/undersøkelse?

   Premisset som du legger til grunn i spørsmålet ditt er feil. Alle anmeldelser som kommer inn til politiet som omhandler vold i nære relasjoner blir etterforsket. Saker av denne karakter, blir ikke henlagt uten at etterforskningsskritt er gjort. Det at saker blir henlagt, kan bety at bevisene ikke var sterke nok til å holde i retten som et eksempel. Det betyr ikke at det ikke har blitt jobbet godt med saken. Vi bor i en rettsstat hvor det å bli dømt etter norsk straffelov krever 3/4 sannsynlighetsovervekt. Det er ikke det samme som at politiet eller påtalemyndigheten ikke tror på den som er utsatt.

   3. Blir anmeldelser fra utsatte barn (og andre) tatt mer på alvor enn fra f.eks. utsatt partner?

   I Norge er alle mennesker like mye verdt og alles sikkerhet like viktig. Vold i nære relasjoner er et høyt prioritert kriminalitetsområde uansett alder på den som er utsatt for volden. Utsetter foreldrene hverandre for ulike former for vold med barn tilstede, er barna pr definisjon å regne som voldsutsatte, da det har et stort skadepotensiale å være vitne til vold mellom mennesker du er glad i og eller avhengig av.

   
   4. Hvordan etterforsker politiet psykisk vold i nære relasjoner?

   Psykisk vold i nære relasjoner inngår som en av flere voldsformer i mishandlingsbestemmelsene som er som tidligere nevnt §§ 282 og 283. Dette etterforskes derfor som det det er, nemlig vold i nære relasjoner. Elementer av psykisk vold vil alltid være tilstede i disse voldsformene, blir du utsatt for fysisk vold, eller sosial kontroll, ja så vil psykisk vold være en følge av det og være et element av det. For oss som driver med dette fagfeltet daglig, tas alltid dette elementet med i vår betraktning.

   
   5. Kan politiet tenke nytt innen hva som regnes som bevis?

   Innhenting av bevis, bevissikring og bevisførsel er noe det jobbes med daglig. Det er også et fag som utvikler seg konstant i takt med samfunnsutviklingen. Det er viktig å innhente bevis på både skyld og uskyld. Dette er med og sikrer en objektiv etterforskning og påtalevurdering.

   
   6. Samler politiet inn historiske data om helse/fungering til barn og voksne i anmeldelser/etterforskning?

   Det er et spørsmål som ikke kan besvares kategorisk. I hver sak innhentes det bevis som er relevante for saken. Hva som er viktige bevis i de ulike straffesakene vi jobber med varierer. Bevisenes hensikt er å belyse skyld som uskyld og sakssammenheng.

   
   7. Hvorfor blir ikke alle som er utsatt for (psykisk) vold tatt på alvor av politiet?

   Det er viktig for politiet å ta alle mennesker som kommer til oss på alvor. Vi som jobber i politiet skal til enhver tid tilstrebe å møte folk der de er, ut ifra de behov de har. Hos oss, som andre steder, kan feilvurderinger gjøres. Det er selvsagt beklagelig.

   
   8. Er dere klar over forskningen som viser at KI (Kunstig Intelligens) er bedre enn mennesker til å vurdere alvorligheten av psykisk vold?

   Det er spennende å følge med på teknologisk nyvinning og hvor dette kan føre oss i fremtiden. Samtidig krever det mange overveielser og tilpasninger å skulle ta ny teknologi i bruk.

   
   9. Hva betyr det for politiets arbeid i praksis at KI (KunstigIntellingens) er bedre enn mennesker til å vurdere alvorligheten av psykisk vold?

   Dette er et spørsmål som må stilles andre enn meg, eksempelvis fagutviklere i KRIPOS og eller Politidirektoratet.

   
   10. Hva er deres beste tips til de som er utsatt for psykisk vold?

   Psykisk vold som faller inn under mishandlingsbestemmelsen §§ 282, og/eller 283, er alvorlig. Er du eller noen du kjenner utsatt for dette, må du/dere ta kontakt med politiet. Er du usikker på hva du skal gjøre, er nettsiden www.dinutvei.no en god nettside som gir mye informasjon.

   For øvrig plikter enhver borger av dette landet etter § 196 i Straffeloven å avverge straffbare handlinger som vold i nære relasjoner og/eller seksuallovbrudd. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten. Se mer om dette på nettsiden www.plikt.no

   
   11. Vi i Foreningen hører daglig fra medlemmer at de ikke blir tatt på alvor, og at det blir beskrevet som ord mot ord når de forteller om psykisk vold. Mange utsatte vet heller ikke selv helt hva de er utsatt for. Det finnes forskjellige typer voldsutøvere, de som utøver psykisk og fysisk vold sammen, de som utøver “kun” psykisk vold og de voldsutøverene som er vanskeligst å avsløre; de som utøver psykisk vold med trusler og manipulasjon innenfor husets 4 vegger og som har en annen maske/fasade utad utenfor husets 4 vegger. De er gjerne suksessfulle, kjente i samfunnet, gode jobber med høy utdanning og har gjerne ressurssterke partnere, hvor menneskene rundt tenker at “han/hun ville ALDRI gjort noe slik mot familien sin”. Hvordan kan politiet avsløre slike utøvere i en anmeldelse/etterforskning, og hvordan kan politiet avdekke de som er utsatt for psykisk vold, slik at de får riktig hjelp?

   Politiet etterforsker straffesaker, for nettopp for å avdekke hva som har skjedd, hvem som har gjort hva på hvilken måte og av hvilken grunn. Politiet oppfordrer alle som mistenker at noen de kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner eller er utsatt selv, til å ta kontakt med politiet for råd og veiledning. Det finnes eksempelvis Støttesentrene for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikt, som kan gi god hjelp, også uten at det foreligger en anmeldelse. I Oslo politidistrikt har vi også RISK, seksjon for risikovurdering og forebygging av vold i nære relasjoner, som jobber forebyggende med vold i nære relasjoner. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med politiet, og vi håper og tror at alle som tar kontakt med politiet får den hjelpen de trenger.

Foreningen Mot Psykisk Vold takker Astri Johanne Holm for samtalen.

Illustrasjon hentet fra: Image by <a href="https://www.freepik.com/free-vector/group-different-police-people_7773621.htm#query=police&position=6&from_view=search&track=sph&uuid=bd5990cc-040d-46d4-84c6-555bfe69da33">Freepik</a>