hvordan påvirkes hjernen av å utsettes for Psykisk vold? SAMTALE MED HJERNEFORSKER MARTE ROA SYVERTSEN

Foreningen Mot Psykisk Vold var til stede på seminaret til NORA i Drammen, 24 november. Der holdt Marte R. Syvertsen foredrag; “Psykisk vold - nevrobiologiske effekter”.

Nestleder i foreningen, Cecilie Andersen, tok en prat med Syvertsen etter foredraget. Det var såpass spennende og interessant, og ikke minst opplysende, slik at foreningen ønsket å stille Syvertsen noen spørsmål som vi kan poste på nettsiden vår.

Syvertsen har også skrevet bøker om hjernen, linker til disse finner du her

1. Kan du fortelle litt om deg selv og hva du arbeider med?
   Jeg er lege med doktorgrad i nevrologi. Jeg forsker mest på epilepsi og hjernehelse og er for tiden spesielt opptatt av stress og hvilke effekter det har på hjernen. Jeg har skrevet to populærvitenskapelige bøker om hjernen og synes at formidling av vitenskap og forskning er viktig.

2. Hvordan er hjernen delt inn?
   Hjernens oppbygning og funksjon kan deles inn på mange ulike måter. Ofte snakkes det om en tre-deling, der hjernestammen eller "reptilhjernen" er del en. Der foregår de mest primitive tingene, og alt er styrt av reflekser. Dette er minimumsfunksjonene vi må ha for å leve: pust, hjerterytme, våkenhet osv. Utenpå dette ligger det limbiske system eller "følehjernen". Der har vi følelsene våre, inkludert frykt, angst og aggresjon. Dette systemet er også tett knyttet til hukommelse og til lukt. Ytterst ligger hjernebarken, eller del tre. Noen kaller denne delen for "tenkehjernen". Her kommer bevisstheten og viljestyrte handlinger inn i bildet. Det er også her hjernen tolker signalene som kommer inn fra sanseapparatet, planlegger og tar beslutninger. Språkfunksjonen er også en del av hjernebarken.
   
   

3. Hvordan kan man håndtere stress, bli lykkelig og få et langt liv?
   Når det kommer til både håndtering av stress, opplevd lykke og til og med lang levetid, kommer gode relasjoner best ut i de fleste forskningsprosjekter. Det virker som om vi mennesker er programmerte til å høre sammen. Tilhørighet forebygger sykdom, og det motsatte (ensomhet) er en risikofaktor for en rekke sykdommer, inkludert angst og depresjon.

4. Hvordan påvirkes hjernen når man utsettes for psykisk vold? Er det forskjellig påvirkning om man utsettes for fysisk og/eller psykisk vold?
   Når du blir utsatt for psykisk eller fysisk vold signaliserer voldsutøver at du har mindre verdi, og at du må endre på noe for å være verdt tilhørigheten din. Da vil man ofte forsøke å tilpasse seg helt automatisk, slik at man igjen kan høre til, bli akseptert og tatt vare på. Det er et grunnleggende, DNA-styrt behov i alle mennesker. I motsatt tilfelle, når man er utsatt for vold, slår hjernens alarmsystem seg på. Det går signaler fra frykt og alarmsentralen (amygdala) til det autonome (automatiske/ikke viljestyrte) nervesystemet, slik at stressresponsen aktiveres. Da frigjøres det stresshormoner, og dette har en rekke fysiske effekter på kropp og hjerne. I utgangspunktet skal det gjøre deg i stand til å flykte eller sloss for livet, fight or flight. Det gir jo mening hvis du for eksempel er et byttedyr. Men vi mennesker har også denne responsen, selv om vi sjelden behøver å løpe for livet. Stressresponsen aktiveres helt likt enten volden er psykisk eller fysisk.

5. Hvordan kan man se om noen er utsatt for psykisk vold?
   Det kan være utrolig vanskelig å oppdage psykisk vold, fordi den som er utsatt ofte har tatt på seg ansvaret for at det skjer, slik som voldsutøver formidler det gjennom ord og handling. Det blir jo faktisk bedre dersom man tilpasser seg voldsutøvers krav og/eller ønsker, og da får man følelsen av en viss grad av kontroll, men dermed aktiveres også skyld og skam. Mange vil dekke over, bortforklare også ovenfor seg selv og late som ingenting. Samtidig går dette gjerne i sykluser, der det kan være bra og fint igjen en god stund, før neste voldshandling. I de gode periodene, når skaden fra voldshandlingen føles reparert, vil mange la være å si ifra, for da går det jo ganske greit. Faresignaler er antakelig om en person stadig avslår avtaler og er mer og mer hjemme, mindre og mindre ute. Voldsutøver ønsker gjerne kontroll og uttrykker ofte misnøye (eller utøver vold) i forbindelse med avtaler eller gjøremål utenfor hjemmet.

6. Barn som vokser opp med psykisk vold, hva har det å si for utviklingen av hjernen deres?
   Hjerneutvikling er i stor grad miljøavhengig. Det vi eksponeres for mens hjernen utvikles oppfattes som normalt og lagre som en sannhet. Vi ser at gresset alltid er grønt, dermed lagrer vi at gress=grønt. Hvis det hadde vært lilla første gang vi så det, ville vi ikke blitt overrasket over det. Men hvis vi så lilla gress som voksne ville vi nok bli ganske forundret. Slik kan det være med atferdsmønstre i familier også. Det blir et bilde på verden. Dessverre vil det kunne bety at verden kan fremstå som et utrygt sted. Jeg har litt for lite oversikt over forskningen her helt konkret, men jeg vil tro det er slik at det å ha vokst opp i et miljø med vold øker risikoen for angst og depresjon, og jeg tror det kan øke risikoen for at man tyr til vold selv.

7. Kan du fortelle litt om amygdala og hippocampus og vagusnerven?
   Amygdala er hjernens frykt og alarmsentral. Her aktiveres redsel og aggresjon. Begge disse følelsene har altså rom innenfor en ganske liten struktur, omtrent på størrelse med en mandel. Når amygdala er aktiv, går det signaler videre til stressresponsen, som slår seg på via det autonome/automatiske nervesystemet. Amygdala ligger helt inntil hippocampus. Hippocampus fungerer som en slags minnesentral, som henter inn gamle minner og legger ut nye minner i hjernens nettverk. Dermed er det ganske stor sannsynlighet for at en hendelse fester seg i hukommelsen, dersom amygdala har vært aktivert samtidig.

8. Kan du fortelle litt om fight, flight, freeze og fawn, og hva som gjør at vi havner i de forskjellige stressresponsene?
   Det autonome nervesystemet, som setter i gang stressresponsen, har to deler. Den ene delen, som kalles det sympatiske nervesystemet, er knyttet til stress. Når det er aktivert er vi i alarmberedskap, fight or flight. Når den andre delen aktiveres (det parasympatiske nervesystemet) er vi i hvile og trygge - rest and digest. For egen helses skyld, bør vi være mest mulig i parasympatisk modus. Signalene i det parasympatiske nervesystemet går særlig via en lang nerve som heter vagusnerven. Hvis vagusnerven jobber, vil det vanligvis si at vi er i parasympatisk modus.
   
   I stressresponsen er det fight or flight som gjerne er mest omtalt. Altså aggresjon (fight, forsvar deg) eller mobilisering av krefter og energi slik at man kan flykte (flight). Men vi har også freeze felles med mange andre dyr - altså at man blir helt handlingslammet og stenger av. Fawn betyr at man umiddelbart tilpasser egen atferd for å prøve å unngå konflikt eller angst, kanskje på bekostning av hva man egentlig vil eller mener selv. Sistnevnte blir underordnet hvis amgydala forteller deg at her kan det stå om livet. Alle disse reaksjonene er automatiske og ufrivillige, formidlet via det autonome nervesystemet. Akkurat hvilken reaksjon man får, vil nok variere fra individ til individ. Det er kort vei mellom disse ulike responsene.

9. Hva kan man gjøre for å takle triggere og stress bedre? Hvilke måter anbefaler du for selvregulering?
   Det finnes flere metoder for å håndtere stress og triggere, og dette er jo psykologenes ekspertområde. Det som er fint, er at hjernen er formbar og i endring hele livet, ikke bare når den er i utvikling. Dermed kan vi lage nye spor som med en del innsats, bevissthet og jobbing kan erstatte de gamle. Og så finnes det noen fine og ganske enkle triks for å aktivere vagusnerven, for eksempel pusteteknikker, synging, eller dusj/bade i kaldt vann.

Illustrasjon er hentet fra: <ahref="https://www.freepik.com/free-vector/brain-sides-concept-illustration_33756686.htm#query=brain&position=8&from_view=search&track=sph&uuid=6f6d6ee2-8b82-425a-8f27-4873b4eafc46">Image by storyset</a> on Freepik