Intervju med advokat Janneche lindtner

16 januar hadde advokat Jannechte Lindtner fra Bergen Familieadvokat digitalt seminar for våre medlemmer. Vi takker advokat Janneche Lindtner for det flotte seminaret hun holdt og for at hun stilte opp til intervju!

1. Hvor mange prosent av sakene som kalles høykonfliktsaker, tror du egentlig handler om psykisk vold?

Det er nesten alle, dessverre. 90 prosent etter min oppfatning. Jeg har imidlertid ingen statistikk på dette. Noen forsker på dette. Svar vil foreligge ut fra forskningen. Det er et problem at vi har laget ordninger ut fra en normalforventning på mange saker hvor relasjonene dessverre ikke er normale, men istedenfor inneholder vold av ulik art - hvor den ene dominerer den andre.

2. Hva vektlegges mest i barnefordelingssaker – barns miljø, barns uttalelser, barns tilknytning til foreldre, foreldrenes personlige forhold eller stabilitet?

Barns miljø og tilknytning til foreldre. Dette er hovedmomentene og vektlegges mest. De øvrige momentene er også en del av en helhetsvurdering av hva som synes å være "til barnets beste".

3. Hva skal til for at rettsapparatet og sakkyndige oppfatter og tar subtile former for omsorgssvikt på alvor?

Grunnleggende kunnskap om psykisk vold. Lære om hvilke mønstre som går igjen. Legge opp systemet slik at man starter med å sjekke om det kan forekomme psykisk vold og annen type vold mellom partene, før man bestemmer seg for måten å løse saken på.

4. Hvordan kan fagfolk bli bedre til å forstå og skille mellom konflikter som skyldes én forelder, og konflikter hvor begge bidrar?

Fagfolk må læres opp i hva ulike former for vold er for noe, med spesifikk kunnskap om hvilke gjentagende mønstre som er et psykisk voldsforhold. Ved å starte med å sjekke ut om det foreligger et slikt mønster i enhver sak eller ikke, vil dette kunne gi fagfolk noe å jobbe videre ut fra.

5. Hva bør man som forelder gjøre når den andre forelderen manipulerer barnet(a)?

Med spørsmålet tenker jeg at det muligens tenkes på to problemstillinger. Den ene er hvordan man selv som den andre forelderen som ikke manipulerer, bør opptre overfor motparten og barnet. Den andre er hvordan man får dette frem overfor fagfolk. F.eks. dersom en sak går for retten eller barnevernet er involvert eller annet.

I egen relasjon til barnet når man er med barnet, er rådet å opptre hyggelig og imøtekommende og være et fast og godt forbilde som forelder. La etter beste evne aldri barnet bli involvert i temaet. La barnet selv danne seg opp på basis av det egne følelser.

Overfor den som manipulerer; hold avstand, følg rådene til Foreningen Mot Psykisk Vold.

Hvis det med spørsmålet menes hvordan få det frem for andre innen for eksempel rettsapparatet at barnet utsettes for manipulasjon, så er rådet å samle på beviser, sette alt inn i bildet av helhet. Det er summen av det som foregår som vil kunne bidra til at andre ser og forstår. Hvis det forekommer foreldrefremmedgjøring, se;

https://bergenadvokat.no/foreldrefremmedgjoring/

6. Hva bør man gjøre når man fremlegger dokumentasjon som bevis, som tydelig avslører både den andre forelderen sin manipulering men også avslører at sakkyndig omskriver rapporter og unnlater å ta med informasjon? Og hva gjør man når retten ikke hensyntar denne dokumentasjonen?

Det som er vanskelig i en slik sak er at fagfolk pr. i dag har for lite kunnskap om manipulering. Det kan av den grunn bli vanskelig å få frem enkeltbeviser. Det må gjøres en grundig jobb med å sette sammen et helt bilde av alt som har foregått, og samtidig sammenligne dette med de mønstrene som oftest går igjen i slike saker i selve saken. Om saken har gått for tingretten og retten likevel ikke har tatt til seg alt det arbeidet som er gjort for å få historien og mønsteret som igjen med seg, går det an å anke saken videre til lagmannsretten - og forsøke det samme der.

Dessverre så kan dette uansett være vanskelig fordi vi i dagens samfunn ikke har gode nok ordninger med hverken system eller kompetanse på dette. Av den grunn blir det viktig både å kjempe saken i systemet og vite at det er svært vanskelig å bli hørt, og samtidig jobbe sammen med for eksempel Foreningen Mot Psykisk Vold for forbedringer og endringer av systemene. Det er en samfunnsendring som må til her med mye kunnskap om mønstrene som går igjen, overalt!


7. Hvilke tiltak kan settes inn for å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt i konfliktfylte saker?

Dette er et svært vidt spørsmål. Det finnes lite offentlige løsninger, men jeg skulle ønske at det fantes mer det offentlige kunne gjøre. Det jeg tenker er at det viktigste er å sikre at barnet føler at det blir tatt på alvor, får kjærlighet og at man prøver å unngå å diskutere fremfor barnet og for å klare dette må man som forelder faktisk bruke tid på å jobbe med seg selv. Du må ta deg tid til å trene / meditere / prate med noen eller annet som gir deg energi for å få ut egne følelser og bygge deg opp.

8. Kan man klage på en dommer som flytter barnet og begrenser samværet med barnet (med den forelderen som var primær omsorgsperson og som barnet har bodd mest sammen med) under et rettsforberedende møte der det ikke er sakkyndig oppnevnt?

Ja. Det avhenger av situasjonen, saken og grunnlaget som dommeren har foretatt denne avgjørelsen på.

9. Hvis man anmelder vold, og politiet henlegger saken uten å avhøre voldsutøveren, men samtidig sender en bekymringsmelding til barnevernet og voldsutøveren bruker dette i retten. Er dette et problem, eller ser dommeren gjennom dette?

Det at en sak er henlagt gjør imidlertid at dommeren ikke forholder seg så mye til det. Det er vanskelig for en dommer å vite hva som er hva, når politiet ikke har kommet til noe straffbart.

Den voldsutsattes advokat må få frem helhetsbildet av det som har foregått og det som foregår. Det er faste mønstre som går igjen. Dommerne pr. i dag kjenner ikke til disse. De er i alle fall ikke satt i et system som fagfolk følger. Det innebærer at mye her blir personavhengig både mht bruk av advokat og hvem som er sakkyndig, hvem som er dommer etc.

10. Hva er umulighetsprinsippet når det gjelder barn som nekter samvær med en forelder? Må barnevernet også forholde seg til barneloven eller kan de gjøre som de vil etter barnevernloven?

"Umulighetsprinsippet" er et ukjent ord for meg. Dersom det med spørsmålet menes hva som skal til rettslig for at et barn som ikke ønsker samvær med en forelder skal kunne slippe dette, så er det basert på en helhetsvurdering av hva som anses for å være 'best for' dette barnet. I tilfeller hvor et barn utsettes for vold og overgrep eller settes i fare, da kan man komme til dette. Det skal svært mye til.

Barnevernet følger barnevernloven. Barneloven er lov mellom foreldre. Barnevernet plikter å følge barnevernloven og forvaltningsloven. I praksis har de mye makt - av den grunn er det som oftest best å posisjonere seg slik at man følger deres råd. Hvis man opplever at de begår feil, bør man samle på beviser. Se forøvrig;

https://bergenadvokat.no/barnevernet-kan-gjore-feil/

Bilde hentet fra: <a href="https://www.freepik.com/free-vector/female-lawyer-concept-illustration_40467234.htm">Image by storyset on Freepik</a>