Foreningen Mot Psykisk Vold, ved Cecilie Andersen, har hatt en samtale med traumepsykolog Marion Zoe Ørseng om traumer. Marion har egen praksis og har tidligere erfaring fra Statens Barnehus.
Du finner mer informasjon om traumepsykologen og hennes tjenester på denne nettsiden: https://www.traumepsykologen.com/
Her er spørsmålene vi stilte Marion:
1. Hva er traume/traumer? Finnes det forskjellige typer traumer?
Traumer betyr direkte oversatt et sår eller en skade. Det finnes flere definisjoner av traumatiske hendelser, men felles for de fleste er at :
- Overveldende, ofte trussel mot liv og helse, kan føre til at man blir alvorlig skadet
- Vekker som regel en ekstrem følelse av hjelpeløshet og/eller redsel
- Mangel på integrasjon av det som skjer. Traumer er hendelser som hjernen vår ikke klarer å prosessere ordentlig pleier jeg å si.
De fleste vil ha reaksjoner dersom de utsettes for noe som er livstruende. For en enkeltstående hendelse vil disse reaksjonene avta over tid for de aller fleste- men for andre vil de ikke det- og kan det feks være snakk om traumereaksjoner- hjernen har da ikke klart å prosessere hendelsen og det har blitt et traume.
Terr, en amerikansk forsker skiller mellom Type I og type II traumer
Type 1: Enkelstående traumer som man kan igjen dele inne i menneskeskapte og tilfeldige. Disse har en forutsigbar utvikling. Eks på menneskeskapte type I traumer er en voldtekt, en voldsepisode, et ran. Tilfeldige type traume kan feks være en bilulykke.
Type II: Flere hendelser, vedvarende, gjentatt, også menneskeskapte og tilfeldige traumer. Eks på menneskeskapte type II traumer er gjentatte seksuelle overgrep, krig etc. Tilfeldige type II traumer er feks langvarige naturkatastrofer.
2. Hva er utviklingstraumer?
Utviklingstraumer, også kjent som komplekse traumer eller barndomstraumer, refererer til traumatiske opplevelser som oppstår i løpet av barndommen eller ungdomsårene og påvirker utviklingen av en persons følelsesmessige, kognitive og sosiale ferdigheter. Disse traumene er ofte kroniske og gjentatte, og de kan være forårsaket av ulike former for mishandling, omsorgssvikt eller andre belastende hendelser i en persons tidlige liv.
3. Hva betyr retraumatisering?
Å bli retraumatisert betyr at en person opplever en ny hendelse eller situasjon som utløser sterke følelser og symptomer som ligner på dem de opplevde under en tidligere traumatisk hendelse. Dette kan forverre traumatiske symptomer og føre til at personen føler seg traumatisert på nytt.
4. Hva kan traume(r) gjøre med et menneske fysisk og psykisk?
Traumer kan påvirke på veldig mange ulike måter, alt fra psykologien, nevrologien, endokrinologien (hormonsystemet), immunlogien (immunsystemet), genetikken (læren om gener), epigenetikk (læren om hva som aktiverer/blokkerer gener). Å være i kronisk beredskap feks å leve med et overaktivert system (som fører til for mye kortisol og adrenalin) fører med seg konsekvenser som søvnforstyrrelser, endringer i vekt, hodepine, hjerte og karsykdom, fordøyelsesproblemer, redusert immunforsvar, tap av seksuell lyst, svekket oppmerksomhet og konsentrasjon.
- Fysiske symptomer kan bestå av muskelspenninger, søvn, matlyst, fordøyelsesproblemer, svekket immunforsvar, fysiske skader og smertetilstander.
- Kognitive symptomer kan bestå av svekket infobeabeidingsevne, hukommelsesvansker, konsentrasjon, oppmerksomhet, gjenopplevelser og dissosiering.
- Følelsesmessige symptomer som depresjon, sinne, angst, sorg.
- Atferdsmessige symptomer kan bestå av seksualisert atferd, impulsivitet, høy aktivitet, rastløshet, suicidalitet, skadelig atferd.
- Sosiale symptomer kan bestå av isolering, samlivsproblemer, tillit, relasjoner.
5. Har du noen eksempler på psykisk vold som kan føre til traume(r)?
Traumer oppstår når en person opplever en ekstremt stressende eller skremmende hendelse som overskrider deres evne til å håndtere den. Psykisk vold innebærer ofte gjentatte angrep på en persons mentale og emosjonelle helse gjennom manipulasjon, trakassering, ydmykelse, kontroll og andre skadelige atferdsmønstre. Dette kan føre til alvorlig psykisk nød og kan resultere i traumatiske symptomer og langvarige psykiske helseproblemer.
Mennesker som har blitt utsatt for psykisk vold kan oppleve en rekke traumatiske reaksjoner, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, angst, lav selvfølelse, og vanskeligheter med å etablere sunne relasjoner.
6. Hvordan kan traumereaksjoner komme til uttrykk i kjæresterelasjoner?
Traumereaksjoner kan komme til uttrykk på ulike måter i kjæresterelasjoner. Generelt kan man si at at traumereaksjoner kommer til uttrykk gjennom:
- Reaktivering av traumer: en person med tidligere traumer kan oppleve at visse hendelser eller ord fra partneren aktiverer traumatiske minner og følelser, noe som kan føre til uventede reaksjoner eller overreaksjoner.
- Unngåelse og tilbaketrekning: Noen som har opplevd traumer kan forsøke å unngå tema eller situasjoner som minner dem om traumet, noe som kan føre til vanskeligheter med å kommunisere eller engasjere seg fullt ut i forholdet.
- Hypervigilans og mistillit: Traumer kan føre til økt følelser av usikkerhet, hypervigilans og mistillit til partneren, selv om det ikke er grunnlag for det.
- Emosjonell nedstengning: Personen kan stenge av følelsene sine for å beskytte seg selv, noe som kan påvirke intimitet og følelsesmessig tilknytning til forholdet
7. Hvordan kan traumereaksjoner komme til uttrykk i barn/forelder relasjoner?
Traumereaksjoner kan påvirke barn/forelder-relasjoner på forskjellige måter, avhengig av både barnets og foreldrenes egne opplevelser og mestringsmekanismer. Her er noen måter traumereaksjoner kan komme til uttrykk i slike relasjoner:
- Hyperaktivitet og utagering: Barn som har opplevd traumer, kan vise økt aktivitet, irritabilitet eller aggresjon. Dette kan være deres måte å håndtere indre angst og spenning på, og det kan være vanskelig for foreldrene å håndtere.
- Tilbaketrekning og isolasjon: Noen barn kan trekke seg tilbake og isolere seg fra sine foreldre eller jevnaldrende som en måte å beskytte seg selv på. De kan ha vanskelig for å stole på voksne og føle seg trygge i relasjonene.
- Vansker med å regulere følelser: Traumatiserte barn kan ha problemer med å regulere sterke følelser, og dette kan føre til hyppige utbrudd eller følelsesmessige oversvømmelser som kan være utfordrende for foreldre å håndtere.
- Separasjonsangst: Noen traumatiserte barn kan utvikle intens separasjonsangst og være svært redde for å skilles fra foreldrene, selv i situasjoner der det er trygt å gjøre det.
- Misforståelser og utløsning: Foreldre som har opplevd traumer selv, kan reagere med økt stress eller overbeskyttelse når de ser barnet sitt oppleve vanskeligheter, selv om det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig. Dette kan føre til konflikter i relasjonen.
- Vansker med å etablere tillit: Traumatiserte barn kan ha utfordringer med å utvikle tillit til voksne og kan være skeptiske til å dele sine følelser og erfaringer.
- Gjenopplevelse av traumer: Barn kan oppleve gjenopplevelse av traumer gjennom mareritt, flashbacks eller overdreven redsel for visse situasjoner eller gjenstander. Dette kan være skremmende for både barnet og foreldrene.
8. Hva slags traume(r) kan barn som blir utsatt for psykisk vold i nære relasjoner få?
Barn som blir utsatt for psykisk vold i nære relasjoner kan oppleve en rekke traumatiske konsekvenser. Psykisk vold, selv om den ikke etterlater fysiske skader, kan være like skadelig som fysisk vold og kan føre til alvorlige psykiske traumer. Her er noen av de mulige traumereaksjonene barn kan oppleve etter å ha blitt utsatt for psykisk vold:
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Barn kan utvikle PTSD-symptomer som gjenopplevelse av traumet (for eksempel mareritt eller flashbacks), unngåelse av traumatiske påminnelser (inkludert mennesker og steder) og økt spenning og irritabilitet.
- Angst og depresjon: Psykisk vold kan føre til vedvarende følelser av angst og depresjon hos barnet. De kan oppleve konstant bekymring, tristhet og håpløshet.
- Lav selvfølelse: Barn som blir utsatt for psykisk vold, kan internalisere de negative meldingene og ydmykelsene de mottar, noe som kan føre til en lav selvfølelse og selvtillit.
- Problemer med tilknytning og relasjoner: Psykisk vold kan påvirke barnets evne til å danne sunne tilknytninger og relasjoner. De kan ha vanskeligheter med å stole på andre og kan være engstelige for å åpne seg for nye forhold.
- Selvskading og risikofylt atferd: Noen barn kan utvikle risikofylt atferd som en måte å håndtere smerten fra psykisk vold. Dette kan inkludere selvskading eller engasjement i farlige aktiviteter.
- Skoleproblemer: Traumatiserte barn kan ha vanskeligheter med konsentrasjon og læring, noe som kan påvirke deres skoleprestasjoner.
- Fremtidige relasjoner: Barn som opplever psykisk vold i tidlig alder, kan være mer utsatt for å gjenta slike mønstre i sine fremtidige voksne relasjoner, med mindre de får støtte og terapi for å bryte disse mønstrene.
9. Hva slags traume(r) kan barn som blir utsatt for psykisk vold på skolen få?
Barn som blir utsatt for psykisk vold på skolen kan også oppleve ulike traumatiske konsekvenser som kan påvirke deres mentale, emosjonelle og sosiale velvære. Psykisk vold i skolemiljøet kan være like skadelig som andre former for overgrep og kan føre til en rekke traumereaksjoner. Her er noen av de mulige traumene barn kan oppleve:
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Barn som blir utsatt for psykisk vold på skolen kan utvikle PTSD-symptomer, inkludert gjenopplevelse av traumet, unngåelse av traumatiske påminnelser og økt spenning og irritabilitet.
- Angst og depresjon: Psykisk vold på skolen kan føre til vedvarende angst og depresjon hos barnet. De kan oppleve symptomer som konstant bekymring, tristhet og sosial tilbaketrekning.
- Lav selvfølelse: Barn som blir ydmyket og trakassert på skolen kan utvikle en lav selvfølelse og negativt selvbilde.
- Skoleproblemer: Traumatiserte barn kan oppleve problemer med konsentrasjon, læring og skoleprestasjoner på grunn av den psykiske volden de utsettes for.
- Sosiale problemer: Psykisk vold på skolen kan påvirke barnets evne til å danne og vedlikeholde sunne vennskap og relasjoner med jevnaldrende.
- Selvmordstanker og selvskading: Noen barn som utsettes for alvorlig psykisk vold på skolen kan utvikle selvmordstanker eller selvskading som en måte å håndtere smerten på.
- Mistrivsel i skolemiljøet: Barn kan føle seg utrygge og engstelige i skolemiljøet hvis de blir utsatt for psykisk vold. Dette kan føre til fravær og motvilje mot å gå på skolen.
- Langvarige konsekvenser: Psykisk vold på skolen kan ha langvarige konsekvenser for barnets mentale helse, inkludert økt risiko for å utvikle psykiske helseproblemer senere i livet.
10. Hva slags traume(r) kan man få ved å bli utsatt for psykisk vold på arbeidsplassen?
Å bli utsatt for psykisk vold på arbeidsplassen kan føre til ulike traumatiske konsekvenser for den som opplever det. Slike traumer kan variere i alvorlighetsgrad avhengig av omfanget av volden og individets mestringsressurser. Her er noen av de mulige traumene man kan oppleve ved å bli utsatt for psykisk vold på arbeidsplassen:
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en alvorlig reaksjon på traumatiske hendelser som kan inkludere gjenopplevelse av traumet, unngåelse av traumatiske påminnelser og økt spenning og irritabilitet. Personer som har blitt utsatt for vedvarende psykisk vold på jobben, kan utvikle PTSD-symptomer.
- Depresjon: Psykisk vold kan føre til langvarige følelser av hjelpeløshet, håpløshet og tristhet, som kan utvikle seg til klinisk depresjon.
- Angstlidelser: Angstlidelser, som generalisert angstlidelse eller sosial angstlidelse, kan utvikle seg som en reaksjon på psykisk vold. Dette kan manifestere seg som overdreven bekymring, frykt for arbeidsmiljøet eller vanskeligheter med å håndtere sosiale situasjoner på jobben.
- Søvnproblemer: Traumatiske opplevelser på arbeidsplassen kan føre til søvnforstyrrelser, inkludert mareritt, søvnløshet eller dårlig søvnkvalitet.
- Selvtillitsproblemer: Psykisk vold kan underminere en persons selvtillit og selvfølelse, noe som kan påvirke deres evne til å prestere på jobben og føle seg kompetente.
- Arbeidsrelaterte problemer: Traumatiske opplevelser på jobben kan føre til problemer med arbeidsprestasjoner, fravær og arbeidsforhold, noe som kan påvirke en persons karriere og økonomiske situasjon.
- Isolasjon og sosial tilbaketrekning: Noen som opplever psykisk vold på arbeidsplassen kan trekke seg tilbake fra kolleger og venner, og isolere seg som en mestringsmekanisme.
- Fysiske symptomer: Traumer kan også føre til fysiske symptomer som hodepine, magesmerter, muskelsmerter og andre stressrelaterte helseproblemer.
11. Hva er posttraumatisk vekst?
Posttraumatisk vekst er et begrep som beskriver positive psykologiske endringer og personlig utvikling som kan oppstå som et resultat av å måtte håndtere traumatiske opplevelser. Ikke alle som opplever traumer opplever posttraumatisk vekst.
Posttraumatisk vekst kan komme til uttrykk gjennom:
- Personlige relasjoner: En person kan utvikle dypere og mer meningsfulle forhold til andre mennesker etter å ha opplevd traumer. Dette kan innebære økt empati, forbedret kommunikasjonsevner, og en sterkere følelse av å høre til.
- Personlig styrke: Traumatiske opplevelser kan føre til en økning i personlig styrke og motstandskraft. En person kan oppdage en indre ressurs og føle seg i stand til å takle utfordringer på en måte de ikke tidligere var klar over.
- Verdier og livssyn: traumer kan utfordre og omdefinere en persons verdier og livssyn. Dette kan føre til en dypere forståelse av hva som virkelig betyr noe i livet og inspirere til å leve i samsvar med disse verdiene.
- Selvoppfatning: Etter å ha opplevd traumer kan en person utvikle en ny og mer positiv selvoppfatning. Dette kan inkludere økt selvtillit, større selvaksept og en følelse av personlig vekst og mestring.
- Livsutsikter: En traumatisk opplevelse kan føre til en ny forståelse og verdsettelse av livet. Dette kan inkludere en økt takknemlighet for hverdagslige opplevelser, et skifte i prioriteringer og en dypere meningssøken.
12. Hva slags behandling er best for traume(r)?
Det finnes mange ulike metoder og tilnærminger til å behandle traumer. Metoder med god evidens, som er forsket på og anbefalt i Norge er feks traumefokusert kognitiv atferdsterapi og EMDR. Traumebehandling tar sikte på å redusere eller eliminere symptomer på PTSD. "Oppskriften" på en god traumebehandling:
- Trygghet og tillit.
- Traumebearbeidelse: bearbeide og integrere traumatiske minner, følelser, reaksjoner.
- Symptomlindring: strategier, teknikker, lindre symptomer, lære å mestre angst, søvnproblemer,flashbacks,mm.
- Selvomsorg- bygge opp ressurser, hente dem frem, og styrke evnen til å ta vare på seg selv.
- Forståelse og innsikt: å forstå hvordan traumet har påvirket deg- bidra til å redusere skam, skyld, øke innsikt i egne reaksjoner. å forstå egne reaksjoner og at de blir normalisert!
13. Hvordan henger traumer og kroppslige symptomer sammen?
Traumer og kroppslige symptomer kan være nært knyttet, og det er vel dokumentert at traumatiske opplevelser kan påvirke kroppen på forskjellige måter. Dette skyldes delvis kroppens fysiologiske respons på stress og traumer, samt hvordan traumer kan påvirke en persons mentale helse, livsstil og atferd. Her er noen måter traumer og kroppslige symptomer kan henge sammen:
- Kroppens stressrespons: Når en person opplever en traumatisk hendelse, aktiveres kroppens stressrespons, også kjent som "kamp-eller-flukt"-responsen. Dette fører til økt produksjon av stresshormoner som kortisol og adrenalin. Over tid kan kronisk stress påvirke kroppens organer og systemer negativt og føre til symptomer som høyt blodtrykk, muskelspenninger, søvnforstyrrelser og fordøyelsesproblemer.
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Personer som utvikler PTSD som følge av traumatiske opplevelser, kan oppleve kroppslige symptomer som er knyttet til stress og angst. Dette kan inkludere hjertebank, svette, skjelvinger, pustevansker og andre symptomer som kan minne om en akutt stressrespons.
- Kronisk smerte: Traumer, spesielt fysiske traumer, kan føre til kronisk smerte. Smertesystemet i kroppen kan bli hypersensitivt som en del av en overlevelsesmekanisme, og dette kan føre til vedvarende smerte selv etter at den fysiske skaden har leget.
- Helseatferd: Traumer kan påvirke en persons helseatferd. Noen kan bruke usunne mestringsmekanismer som røyking, alkohol- eller stoffmisbruk, eller usunn kosthold som kan føre til kroppslige helseproblemer.
- Søvnproblemer: Traumer kan føre til søvnforstyrrelser, inkludert mareritt, søvnløshet og urolig søvn. Dårlig søvn kan igjen forverre kroppslige symptomer og svekke den generelle helsen.
- Somatisering: Noen ganger kan personer som har opplevd traumer, uttrykke sin psykiske nød gjennom kroppslige symptomer. Dette kalles somatisering, der følelsesmessig smerte blir omdannet til fysiske symptomer som ikke har en klar medisinsk årsak.
- Hypervigilans og stressrelaterte plager: Personer som er traumatisert, kan være konstant på vakt og hypersensitive for faresignaler. Dette langvarige stresset kan føre til en rekke kroppslige helseproblemer, inkludert svekket immunsystem, som kan gjøre dem mer mottakelige for sykdommer.
14. Hva er alexithymia?
Dette er en tilstand der en person har vanskeligheter med å identifisere, forstå og uttrykke egne følelser. Personer med alexithymia har ofte problemer med å beskrive hva de føler og har en begrenset evne til å gjenkjenne følelser hos seg selv og andre. Dette kan føre til en generell følelse av emosjonell avstand, og kan også påvirke mellommenneskelige relasjoner.
Alexithymia er ikke en egen psykisk lidelse, men er ofte assosiert med ulike psykise tilstander som depresjon, angst, PTSD og enkelte personlighetsforstyrrelser. Det er også en sammenheng mellom tilstanden og autisme.
15. Hva er PTSD og C-PTSD?
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk lidelse som kan utvikle seg etter å ha opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Dette kan inkludere hendelser som krig, voldtekt, alvorlige ulykker, naturkatastrofer eller andre truende eller voldelige situasjoner.
De viktigste kjennetegnene ved PTSD inkluderer:
- Intrusive symptomer: Dette kan inkludere påtrengende og uønskede tanker, minner eller mareritt om den traumatiske hendelsen. Personer med PTSD kan også oppleve sterke følelser eller kroppslige reaksjoner når de blir konfrontert med påminnelser om traumet.
- Unngåelsessymptomer: Dette omfatter å unngå situasjoner, steder, mennesker eller aktiviteter som minner om traumet. Personer med PTSD kan også ha vansker med å snakke eller tenke på hendelsen, og de kan føle seg følelsesmessig nummen.
- Negative endringer i tanker og humør: Dette kan inkludere vanskeligheter med å huske detaljer om traumet, negative tanker om seg selv eller verden, følelse av skyld eller skam, og en følelse av at fremtiden er håpløs.
- Økt aktivering: Dette kan manifestere seg som vedvarende irritabilitet, sinne, vanskeligheter med å konsentrere seg, søvnproblemer og overdreven skvettenhet eller reaktivitet.
For at diagnosen PTSD skal stilles, må symptomene vedvare i minst en måned og ha en betydelig negativ innvirkning på en persons evne til å fungere i dagliglivet. PTSD kan variere i alvorlighetsgrad, og noen mennesker kan oppleve mer intense symptomer enn andre.
Kompleks PTSD:
Kompleks posttraumatisk stresslidelse (C-PTSD) er en variant av PTSD som er relatert til langvarig og gjentatt traume, spesielt traumer som oppstår i barndommen eller i langvarige relasjoner med maktubalanse og kontinuerlig eksponering for fare eller psykisk vold. C-PTSD skiller seg fra vanlig PTSD ved at det involverer flere og mer langvarige traumatiske opplevelser og har noen karakteristiske symptomer som ikke nødvendigvis er tilstede i vanlig PTSD.
Noen av de viktigste kjennetegnene ved C-PTSD inkluderer:
- Forstyrret selvbilde: Personer med C-PTSD kan ha et negativt selvbilde og en følelse av skam og skyld knyttet til traumene de har opplevd. De kan også ha problemer med å etablere en stabil identitet.
- Vansker med emosjonell regulering: C-PTSD kan føre til vansker med å regulere sterke følelser. Dette kan resultere i intense og langvarige emosjonelle reaksjoner, som sinne, tristhet eller frykt.
- Forstyrrelser i relasjoner: Personer med C-PTSD kan ha problemer med å etablere og vedlikeholde sunne relasjoner. De kan ha vanskeligheter med å stole på andre og kan oppleve interpersonlige problemer.
CPTSD er per i dag ikke en diagnose i ICD-10 (diagnosesystmet) vi bruker i Europa, men innføres i ICD-11.
