NAPP, 5 september 2023.
Cecilie Andersen har for Foreningen Mot Psykisk Vold, hatt en skriftlig samtale med Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder for NAPP (Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri) på Oslo Universitetssykehus HF.
Foreningen hadde noen spørsmål om personlighetsforstyrrelse og tok i den forbindelse kontakt med Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs. Foreningens medlemmer har erfart at kunnskapen om både psykisk vold og personlighetsforstyrrelser bør økes hos fagpersonell i Barneverntjenesten, Familievernkontorene, blant psykologer, fastleger, sakkyndige m.m.
Hva er personlighetsforstyrrelse? Dette kan du lese mer om ved å kopiere linken her: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/om-personlighetsforstyrrelser
"- Psykisk vold er det viktig å sette fokus på, sier Eikenæs. Mange pasienter med dårlige barndomserfaringer sier at den fysiske volden var det minste problemet og mye lettere å forholde seg til, sammenlignet med den psykiske volden."
Eikenæs drøftet problemstillingene Foreningen la frem med sine gode og kloke kollegaer. Svarene kan du lese under her:
1. Hvordan kan Foreningen Mot Psykisk Vold mest effektivt øke kunnskap om personlighetsforstyrrelser hos Barneverntjenesten, Familievernkontorer, i rettssystemet med sakkyndige under barnefordelingssaker?
"- Eikenæs svarer at hun er helt enig i at det er manglende viten om personlighetsforstyrrelser og annen psykopatologi i barnevern, rettssystem o.l., og at det er et kjempeproblem. Hun mener at det fremdeles skal være fagfolk som stiller disse diagnosene, og at det å forsøke å opplyse lekmenn, kan føre til at de på egen hånd vurderer hvem som har disse problemene.
- Det burde være praksis at man bruker sakkyndige vurderinger av foreldre i høykonflikt situasjoner, denne vurdering er krevende og en spesialistoppgave. Dette er et større politisk spørsmål, sier Eikenæs, i forhold til hva som er praksis i disse saker.
Eikenæs tror det kan være nyttig at offentlig ansatte oppsøker kunnskap om dette feltet, melder seg på kurs, henter inn fagpersoner med kunnskap på feltet, skaffer seg litteratur, samtidig som de må unngå selv å dele ut merkelapper om f.eks narsissisme.
Narsissisme er et begrep vi både finner i kulturen (jfr., C. Lasch sin bok "Den narsissistiske kultur"), en god del unyansert journalistikk og i det kliniske fagfeltet. Det viktigste budskapet er kanskje at disse vurderingene er vanskelige, og at de kun skal utføres av personer med særlig kompetanse innenfor personlighetsforstyrrelser."
2. Hvordan kan foreningens medlemmer fortelle om sine opplevelser i relasjon med en som har personlighetsforstyrrelse?
"- Personlighetsforstyrrelse er et vidt begrep. Mange med personlighetsforstyrrelse har selv vært offer for psykisk vold i oppveksten og fortsatt gjennom uheldige relasjoner i voksen alder. F.eks omhandler personlighetsforstyrrelse også de med unnvikende personlighetsforstyrrelse som strever med å ta plass og ofte "står bakerst i køen med hatten i hånda", og som selv ofte har vært utsatt for omsorgssvikt og psykisk vold i egen oppvekst.
- I stedet for å snakke om diagnoser, mener Eikenæs at man bør omtale fenomenene; f.eks. snakke om mennesker som kynisk kan utnytte andre til egen fordel, som å utøve betydelig psykisk vold gjennom utpressing, trusler og andre finurlige metoder. Det handler ofte om psykisk vold som utspiller seg på et subtilt plan, og som derfor er vanskelig å avdekke og sette ord på. Den som utsettes for dette kan derfor ofte bli svært forvirret over egne reaksjoner, anklage seg selv for å både gjøre noe galt og for å reagere på feil måte. I det tilfellet vil de antakelig og på feil grunnlag bære mye av ansvaret for blant annet kritikk, mangler, skuffelse eller avvisning de kan utsettes for.
Målet må vel være at de som utsettes for dette kan bli klar over hva det er de utsettes for, at de kan plassere problemene der de hører hjemme og ha et nyansert syn på eget bidrag Dette kan utmerket godt gjøres uten diagnostiske merkelapper, men ved å beskrive fenomenene, sier Eikenæs.”
3. Hvordan er tankegangen hos de med narsissistisk personlighetsforstyrrelse? Legger de planer i hodet sitt for hvordan de skal ødelegge for andre, eller kommer det automatisk?
"- For mange med narsissistisk personlighetsstruktur er deres fremste mål å opprettholde et bilde av seg selv som feilfri (vanskelig for å si unnskyld eller ta ansvar for det som utspiller seg) og selvtilstrekkelig (trenger ikke andre, trenger ikke be om noe, trenger ikke vise takknemlighet). Psykisk vold, som devaluering, sinne, kritikk og anklager i nære relasjoner, kan skyldes et behov for å opprettholde et bilde av seg selv som stor, uavhengig og feilfri. Dette kan være desperate metoder og et intenst fokus for å dyrke et bilde av seg selv som sosialt perfekt, og som en beskyttelse mot det å erkjenne egen svakhet, egne feiltrinn og mangler.
Narsissisme som begrep refererer imidlertid til stor variasjon, både hva gjelder sammensetning av trekk, alvorlighetsgrad og type. Fra normal og sunn narsissisme med selvhevdelse og målrettet adferd som ikke går på bekostning av andre, til sårbar skjult, åpen grandios eller malign narsissisme. Det er vel grader av sistnevnte det er snakk om ved alvorlig psykisk vold. (Noe som antakelig gjelder ganske få). Eikenæs sier at det derfor er vanskelig å gi et entydig svar.”
4. Kan de med narsissistisk personlighetsforstyrrelse bli friske eller bedre med behandling, eller gjelder det kun de som har narsissistiske trekk?
“- Eikenæs sier det dessverre er få behandlingsstudier å vise til. Flere sentrale fagpersoner har de siste årene satt fokus på en ny forståelse og derav en mer tilpasset behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Mennesker med narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppsøker oftest terapi når selvfølelsen har fått seg “en knekk” - når de er i krise, er deprimerte eller begynner å innse sitt eget ansvar for problemene. I slike tilfeller kan terapi ha store potensialer for bedring. Uten en slik gryende erkjennelse av eget ansvar for andres lidelse eller av egen svakhet, er det lite en kan oppnå i behandling, sier Eikenæs. Dette kan arte seg som indre spørsmål det er vanskelig å dele.
Det kan være stor forskjell på hva de hevder utad og hvordan de kjenner seg på innsiden. Den desperate jakten på egen sosial perfeksjonisme, er som nevnt oftest drevet av et sterkt behov for å unngå å kjenne på og erkjenne egen svakhet eller ansvar. Mange med narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil pendle mellom to diametralt motsatte posisjoner; egen storhet og svakhet, mellom selvkritikk og kritikk av andre, uten at dette fremkommer på utsiden.
Alvorlighetsgraden av narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan ha betydning for hvor tilgjengelige de kan være for egen erkjennelse og for terapi og dermed hvilke muligheter de har for bedring, sier Eikenæs.”
5. Hva slags behandling kan eventuelt hjelpe?
“- Eikenæs sier at den det gjelder må i første omgang selv erkjenne sitt ansvar for problemene, og at disse kan være forankret i noe som har med personlighet å gjøre. Dersom en kommer dit, er det vel så langt langvarig individualterapi vi har grunnlag for å anbefale.
Foreningen Mot Psykisk Vold takker Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs for svarene på spørsmålene våre. For mer informasjon om personlighetsforstyrrelser, trykk deg inn på siden til NAPP (Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri) her:
https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp
NAPP, 10 oktober 2023
Nestleder i Forenigen Mot Psykisk Vold, Cecilie Andersen, har hatt enda en skriftlig samtale med lederen av NAPP, (Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP
Oslo universitetssykehus HF). Nestleder har stilt flere spørsmål om personlighetsforstyrrelser og resiliens.
Her kan du lese spørsmålene:
1. Hvor mye ansvar kan vi legge på personen(e) i livene våre, for deres handlinger, når handlingene i bunn og grunn dreier seg om en (eventuell) personlighetsforstyrrelse grunnet mangelfull omsorg i barndom? Er de uten ansvar? Samtidig er det jo ikke deres feil hvis de har hatt en dårlig oppvekst. Hvordan forholde seg til dette med ansvar?
"Voksne personer med normal utrustning har ansvar for sine egne valg og handlinger. Det er forskjell på forklaringer og unnskyldninger. Vi skal ikke unnskylde adferden, selv om bakgrunnen for dette eventuelt kan forklares og forstås i deres personlige utviklingshistorie. Adferd som skader og sårer andre kan være uttrykk for deres manglende innsikt
i andres følelser og perspektiv - altså manglende empati og mentaliseringsevne som er en del av deres lidelse, en slags psykologisk mangel eller sagt på en annen måte, en mangel i deres
psykologiske utvikling.
MEN de er selv ansvarlige for hva de gjør med lidelsen sin - f.eks. om de søker hjelp. Å vise forståelse for denne bakgrunnen er hjelpsomt - det kan bedre kommunikasjonen, men er ikke ensbetydende med å unnskylde!"
2. Hvor stor rolle spiller resiliens for de som vokser opp med vold?
"Jeg forstår resiliens som motstandskraft ved påkjenninger eller motstansdsdyktighet og evne til å gjenvinne balanse. Resiliens er av stor betydning. En trygg tilknytning gir vesentlig resiliens. De som har en trygg tilknytning (attachment) utvikler vanligvis god mentaliseringevne (evne til å fortolke adferd som et uttrykk for mentale tilstander, slik som ønsker og behov). God mentaliseringsevne er som en buffer i møte med alvorlige belastninger og traumer. F.eks. vil en kanskje ikke så lett tenke at dette er "min skyld", men legge
ansvaret der det hører hjemme. Dette er også avhengig alder, barn trenger hjelp fra voksne for ikke ta på seg andres skyld."
3. Kan resiliens arves?
"Resiliens kan sannsynligvis delvis arves, både rent genetisk, men også kulturelt. Det er f.eks. gjort studier av dette hos 2.generasjons jøder etter andre verdens krig."
4. Har resiliens noe å si for om man kan få en personlighetsforstyrrelse?
"Som nevnt vil en trygg tilknytning gi vesentlig resiliens. De fleste med personlighetsforstyrrelse har utrygg tilknytning og har derfor
mindre motstandskraft/ resiliens. Trygg tilknytning gir resiliens og er av stor betydning for om man utvikler en personlighetsforstyrrelse. Med en trygg tilknytning reduseres risikoen for utvikling av
personlighetsforstyrrelse.
PS: Ingeborg Ulltveit-Moe Ekikenæs har her brukt begrepet resiliens ensbetydende med "motstandskraft ved påkjenninger og evne til å gjenvinne balanse"
Her kan du kopiere linkene og lese mer om hva resiliens er:
https://snl.no/resiliens_-_psykologi
https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-resiliens
