hva er psykopati? intervju med dag øyvind engen Nilsen

Foreningen Mot Psykisk Vold, ved Cecilie Andersen, har hatt en skriftlig samtale med Dag Øyvind Engen Nilsen, psykolog og forfatter. Han er særlig kjent for sitt arbeide med personlighetsforstyrrelser og har skrevet to bøker om emnet. Ved å kopiere linken, kan du lese mer på hans nettside om hans arbeid, tjenester og bøker. https://www.psychol.net/

Foreningen ville stille Engen Nilsen spørsmål om psykopati, manipulering og om han har råd til de som er i barnefordelingssaker. Under finner du spørsmålene med svar.

1. Hva er psykopati og hvordan blir de til?

Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av vedvarende mønstre av følelsesmessig avflating, mangel på empati, impulsivitet, grandios selvfølelse, og en rekke antisosiale atferder som løgn, manipulering og manglende ansvarsfølelse.

Det er viktig å merke seg at begrepet 'psykopat' ikke er en offisiell diagnose i de fleste diagnostiske systemer, som ICD-11. I stedet blir personer med psykopatiske trekk ofte bli diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse (DPD). Noe av det som er spesielt hos psykopater er at de mangler (eller har svært lite av) introverte følelser. Dette er følelser som gjør at vi tilpasser oss omgivelsene og trosser egne impulser. Samvittighet, skyldfølelse, angst, tristhet er eksempler på introverte følelser.

Uten disse har psykopater ingen indre reguleringsmekanismer, og møter all motstand og uenighet med aggresjon. Psykopaten er helt og holdent egoistisk, for en stor del impulsstyrt, og responderer bare på makt. Det betyr at hvis du prøver å gjøre en psykopat til lags, så lager du bare problemer for deg selv, for psykopaten ser på all vennlighet som svakhet. Når du gir noe, skaper du en plattform for nye krav, du får aldri noe igjen.

Psykopaten kjennetegnes av en parasittisk livsstil, der de alltid søker å utnytte andre, de lever ofte på andre (flytter inn hos den nye kjæresten etter en uke) og de gir seg ikke før de har tatt fra deg alt du har.

Hvordan blir de til?

Årsakene til psykopati er komplekse og antas å involvere både genetiske og miljømessige faktorer. Forskning viser at det kan være en arvelig predisposisjon for psykopati. Miljømessige faktorer, spesielt tidlige livshendelser som mishandling, forsømmelse eller annen form for traume, kan også spille en rolle i utviklingen av psykopatiske trekk.

Forskning på amygdala

Amygdala er en del av hjernen som spiller en nøkkelrolle i behandlingen av følelser, spesielt frykt. Studier har vist at psykopater kan ha unormale amygdala funksjoner. For eksempel: 
Størrelse og struktur: 
Noen forskning indikerer at psykopater kan ha en mindre amygdala enn ikke-psykopater.
Aktivering:
Når folk flest ser bilder som fremkaller frykt eller ser smertefulle situasjoner, aktiveres amygdala. Hos psykopater kan denne aktiveringen være dempet.
Følelsesmessig læring:
Amygdala er også involvert i følelsesmessig læring. Psykopater kan ha vanskeligheter med å lære fra straff eller negative konsekvenser, noe som kan være relatert til amygdala dysfunksjon.

Manglende habituering

Habituering refererer til en reduksjon i respons på en stimulus etter gjentatt eksponering for den. Når de fleste mennesker blir utsatt for en ny stimulus (f.eks. en høy lyd), vil deres respons (f.eks. skvetting) gradvis avta med gjentatt eksponering. Imidlertid har studier vist at psykopater kan vise manglende habituering til nye stimuli, spesielt de som er negative eller truende. Dette kan være relatert til deres generelle mangel på fryktrespons og kan bidra til deres risikotakende og impulsiv adferd.  Samlet sett viser forskningen at psykopati kan være knyttet til unike hjernefunksjoner og strukturer, spesielt relatert til amygdala og måten de behandler frykt og belønning på. Likevel er psykopati et komplekst fenomen, og det er sannsynligvis mange faktorer som bidrar til utviklingen av denne personlighetsforstyrrelsen. Psykopati regnes som så mye annet å være et resultat av både arv og miljø. 

2. Finnes det forskjellige typer psykopater?

Det finnes flere metoder for å kategorisere og beskrive psykopatiske trekk. En av de mest anerkjente er Robert D. Hare's "Psyopathy Checklist-Revised" (PCL-R), som deler psykopatiske trekk inn i to faktorer:

Faktor 1: Interpersonlig/affektiv

• Overfladisk sjarm

• Storhetsfølelse

• Manglende skyldfølelse eller anger

• Kaldfølelse/emotionell overflate

• Manglende empati

• Snytende livsstil 

Faktor 2: Livsstil/atferd

• Behov for stimulering

• Propensitet for kjedsomhet

• Parasittisk livsstil

• Dårlig atferdskontroll

• Manglende realistiske, langsiktige mål

• Impulsivitet

• Uansvarlighet

• Tidlig atferdsproblemer

• Juvenil kriminalitet

• Brudd på prøveløslatelse

 Videre har noen forskere foreslått at psykopatiske trekk kan variere langs en kontinuum, fra mild til alvorlig, i stedet for å være en enten-eller tilstand. Det kan også være forskjeller mellom såkalte "primære" og "sekundære" psykopater, hvor de primære psykopatene har trekk som er mer iboende, mens sekundære psykopater kan ha utviklet psykopatiske trekk som et resultat av ugunstige miljøforhold. Det er også verd å merke seg at ikke alle med psykopatiske trekk begår kriminalitet eller skade mot andre. Noen kan fungere godt i samfunnet, og i enkelte situasjoner (f.eks. visse forretnings- eller maktstrukturer) kan slike trekk til og med være fordelaktige.

3. Hva er "Den mørke triaden"?

Den "mørke triaden" er en betegnelse innen psykologien som refererer til en trio av negative personlighetstrekk: narsissisme, Machiavellianisme og psykopati. Disse trekkene er alle assosiert med manipulativ, selvopptatt og antisosial atferd.

4. Hvordan utfører en psykopat psykisk vold?

De kan være spesielt dyktige manipulatorer. De kan utøve psykisk vold på en rekke måter. Det er viktig å merke seg at ikke alle psykopater utøver psykisk vold, og ikke alle som utøver psykisk vold nødvendigvis har psykopatiske trekk. Men her er noen vanlige metoder som kan assosieres med psykopatisk atferd:

Gasslysing:  
Dette er en manipulativ taktikk hvor offeret blir fått til å tvile på sin egen oppfatning av virkeligheten. Over tid kan dette føre til at offeret mister tilliten til sin egen dømmekraft og minne.

Isolering: 
Kontrollerende individer kan forsøke å isolere offeret fra venner, familie og andre støttenettverk, slik at offeret blir mer avhengig av manipulatoren. Trusler og Intimidasjon: Dette kan inkludere trusler om vold, avsløring av intime detaljer, eller annen skadelig atferd for å kontrollere offeret.

Konstant kritikk: 
Vedvarende kritikk og nedsettende kommentarer kan svekke offerets selvtillit, noe som gjør det lettere å kontrollere dem.

Projeksjon: 
Manipulatoren kan plassere skylden for deres egen uakseptable atferd på offeret.

Triangulering: 
Dette innebærer bruk av en tredje person til å validere manipulatorens synspunkt eller for å skape rivalisering, noe som kan føre til forvirring og ytterligere svekkelse av offerets selvtillit.

Hold tilbake kjærlighet eller anerkjennelse som straff: 
Ved å kontrollere tilgangen til positive følelser kan manipulatoren straffe offeret for ikke å oppfylle deres ønsker eller behov.

Løgner og halvsannheter: 
Konstant uærlighet kan skape forvirring og tvil.

Økonomisk kontroll: 
Dette kan inkludere å nekte offeret tilgang til penger eller andre ressurser, eller å tvinge dem til å være helt avhengige av manipulatoren økonomisk.

Spille offeret: 
Manipulatoren kan fremstille seg selv som offeret for å avlede skyld og få sympati.

Det er viktig å merke seg at psykisk vold kan være like skadelig som fysisk vold. Hvis du eller noen du kjenner opplever tegn på psykisk vold, er det viktig å søke hjelp fra profesjonelle kilder eller støttenettverk.

5. Hva er det en psykopat ser etter i et offer?

Psykopater, eller generelt personer med psykopatiske trekk, kan ha en tendens til å velge visse typer mennesker som mål for deres manipulasjoner eller utnyttelse. Selv om det kan variere betydelig fra person til person, er det noen vanlige trekk og forhold som kan tiltrekke seg oppmerksomheten fra en psykopat:

Følsomhet: 
En person som er naturlig empatisk, medfølende eller følsom kan være et attraktivt mål for en psykopat. Dette er fordi en slik person ofte vil gi psykopaten flere sjanser, overse røde flagg, og forsøke å forstå og hjelpe dem.

Mangel på selvtillit:
Noen som allerede tviler på seg selv kan være lettere å manipulere og kontrollere.

Isolasjon: 
Mennesker som er isolerte eller mangler et støttende nettverk kan være mer sårbare for psykopatens sjarm og manipulasjoner.

Historie med mishandling: 
Personer som har en historie med misbruk eller traumer kan ha et skjevt syn på hva som er normalt eller akseptabelt i relasjoner.

Behov for anerkjennelse: 
En person som søker anerkjennelse, kjærlighet eller validering kan bli et mål fordi de kan være mer mottakelige for psykopatens tilsynelatende oppmerksomhet og komplimenter.

Konfliktskyhet: 
Noen som unngår konflikt kan ignorere tidlige advarselstegn og unngå å konfrontere psykopaten med deres oppførsel.

Overdreven lojalitet: 
Mennesker som verdsetter lojalitet høyt kan bli værende i et usunt forhold lenger enn det som er til deres beste.

Naivitet:  
Personer som er mindre erfarne, enten på grunn av alder eller livserfaring, kan være mindre i stand til å gjenkjenne manipulativ atferd.

Sterk ansvarsfølelse: 
Noen som føler et sterkt behov for å ta vare på andre kan bli dratt mot en psykopat som later som om de trenger hjelp eller forståelse.

Det er viktig å presisere at det aldri er offerets skyld hvis de blir målrettet eller utnyttet av en psykopat. Mange av de egenskapene som listet opp ovenfor, som empati og ønsket om å hjelpe andre, er verdifulle egenskaper.

6. Hvis man kan avsløre en psykopat, hvordan?

Overfladisk sjarm: 
Psykopater kan være meget sjarmerende, i alle fall overfladisk, og kan ofte virke svært karismatiske til å begynne med.

Mangel på empati: 
En manglende evne til å vise eller føle empati for andre er en sentral egenskap.

Løgner og manipulering: 
Psykopater kan ofte være kroniske løgnere og er dyktige manipulatorer.

Mangel på skyld eller anger: 
Etter å ha skadet, utnyttet, eller lurt noen, viser de sjelden noen ekte anger eller skyldfølelse.

Impulsiv atferd: 
Dette kan inkludere uoverveide handlinger, risikotaking eller et generelt mønster av uansvarlig oppførsel.

Overdreven selvsikkerhet eller narsissisme: 
De kan ha en overdreven følelse av egenverdi eller anse seg selv som overlegen i forhold til andre.

Overfladisk affekt: 
Dette refererer til overfladiske følelser eller en manglende evne til å danne dype emosjonelle bånd med andre.

Kjedsomhet: 
En konstant søken etter stimulering eller en tendens til å kjede seg lett.

7. Er det forskjell på en manipulator og en psykopat?

Det er en vesentlig forskjell mellom en manipulator og en psykopat, selv om det er en overlapping i at begge kan benytte manipulerende taktikker. Her er noen sentrale forskjeller:

Manipulator: 
Begrepet beskriver noen som bruker uredelige, snedige eller villedende metoder for å få det de vil. Enhver person, uavhengig av deres psykologiske profil, kan vise manipulerende atferd i visse situasjoner.

Psykopat: 
Dette er en spesifikk personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av vedvarende mønstre av impulsivitet, mangel på empati, overfladisk sjarm, grandios selvvurdering, og mangel på skyldfølelse. Psykopati er et kontinuum, noe som betyr at noen kan ha sterkere psykopatiske trekk enn andre.

Omfang: 
Alle psykopater kan være manipulatorer, men ikke alle manipulatorer er psykopater. Psykopati er en dyptgripende og kompleks personlighetsforstyrrelse, mens manipulasjon er atferd.

Varighet og konsistens: 
En manipulator kan vise manipulerende atferd sporadisk eller i bestemte situasjoner (f.eks. på arbeidsplassen eller i et bestemt forhold). En psykopat, derimot, vil typisk ha et vedvarende mønster av slik atferd i ulike aspekter av livet deres.

Motivasjon: 
Manipulatorer kan ha en rekke motiver, inkludert ønsket om å få makt, kontroll, ressurser eller godkjenning. Deres atferd kan være læringsbasert (de har lært at manipulering fungerer for dem) eller situasjonsspesifikke. Psykopater kan også være drevet av disse motivene, men deres dypere psykologiske mønstre av impulsivitet, mangel på empati, og mangel på anger gir en annen kontekst for deres handlinger.

Empati: 
Selv om en manipulator kan mangle empati i visse situasjoner, kan de fortsatt være i stand til ekte empati i andre sammenhenger.

Psykopater har en grunnleggende mangel på empati som en del av deres personlighetsstruktur, noe som betyr at de har vanskelig for å forstå eller bry seg om andres følelser, spesielt hvis det strider mot deres egne interesser.

8. Hva slags psykiske skader kan en psykopat påføre sitt offer?

En psykopat kan påføre betydelig psykisk skade på sitt offer, spesielt hvis offeret er involvert i et nært forhold med dem over lengre tid.

Manglende selvtillit: 
Gjennom konstant kritikk, ydmykelse og degradering kan et offer begynne å tvile på sin egen verdi og evne til å dømme situasjoner.

Angst: 
Konstant stress og frykt for psykopatens uforutsigbare oppførsel kan føre til generell angst, panikkanfall, eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Depresjon: 
Følelsen av å være fastlåst i en skadelig situasjon, sammen med systematisk nedbryting av selvtillit, kan føre til depresjon.

Desorientering: 
Gjennom teknikker som gasslysing kan offeret begynne å tvile på sin egen oppfatning av virkeligheten, som kan føre til forvirring og desorientering.

Isolasjon: 
En psykopat kan systematisk kutte av offerets forbindelser med venner og familie, noe som fører til sosial isolasjon.

Søvnproblemer: 
På grunn av konstant stress og angst kan offeret oppleve søvnløshet eller mareritt.

Selvsdestruktiv atferd: 
Noen ofre kan ty til selvskading som en måte å håndtere den indre smerten eller for å ha en form for kontroll over sin egen kropp.

Mistanke: 
Etter å ha blitt lurt og manipulert over tid, kan offeret utvikle en generell mistro overfor andre, som kan påvirke fremtidige relasjoner.

Skam og skyld: 
Selv om misbrukeren er den skyldige, kan offeret ofte føle skam og skyld, spesielt hvis psykopaten regelmessig plasserer skylden på dem.

Tilknytningsproblemer: 
Opplevelser med en psykopat kan føre til problemer med å danne sunne tilknytninger i fremtidige relasjoner, enten ved å unngå intimitet helt eller ved å bli tiltrukket av andre skadelige forhold.

Fysiske helseproblemer: 
Den konstante stressresponsen kan også ha fysiske helseimplikasjoner, som hjerteproblemer, muskelsmerter, fordøyelsesproblemer og svekket immunsystem.

9. Hvordan oppfører en psykopat seg før/etter samlivsbrudd?

Før et samlivsbrudd:

Devaluering: Etter en "solskinn" periode, hvor partneren blir ideell, kan en psykopat begynne å devaluere sin partner gjennom kritikk, ydmykelser og nedlatenhet.

Gaslighting: 
De kan prøve å få partneren til å tvile på sin egen virkelighet, hukommelse eller oppfatning ved å benekte hendelser eller vri på sannheten.

Isolasjon: 
Forsøker å isolere partneren fra venner, familie og andre støttesystemer, slik at partneren blir mer avhengig av dem.

Manipulativ atferd: 
Dette kan inkludere trusler, skyldfølelse, eller bruk av barn som brikker for å få det de vil.

Uforutsigbarhet: 
Humørsvingninger og uforutsigbare reaksjoner, som kan holde partneren på tå hev.

Kontrollerende atferd: 
Overvåker partnerens bevegelser, kommunikasjon eller sosiale medier.

Etter et samlivsbrudd:

Stalking: 
Noen psykopater kan prøve å fortsette å kontrollere eller overvåke sin tidligere partner, enten personlig eller gjennom digitale midler.

Sverte-kampanjer: 
De kan prøve å skade eks-partnerens omdømme ved å spre løgner, halvsannheter eller private detaljer til felles bekjente, på arbeidsplassen eller på sosiale medier.

Bruker barna: 
Hvis det er barn involvert, kan en psykopat bruke dem som brikker i spill for å manipulere eller skade sin tidligere partner.

Uærlig med økonomi: 
Dette kan inkludere å unngå underholdsbidrag, skjule eiendeler, eller prøve å påføre tidligere partner økonomisk skade.

Gjenopptak av kontakt: 
De kan prøve å gjenoppta kontakten gjentatte ganger, enten for å prøve å gjenopprette forholdet, søke hevn eller fortsette manipulasjonen.

Følelsesmessig manipulasjon: 
De kan prøve å spille på eks-partnerens følelser, enten ved å fremstille seg selv som offeret, minne om "gode tider", eller true med selvskading.

10. Hvordan oppfører en psykopat seg på arbeidsplassen?

Psykopater gjør det ofte bra i arbeidslivet, og blir ofte likt av sine overordnede. De vet akkurat hvem de skal holde seg inne med. Kolleger vil etterhvert oppleve dem som illojale, de tar æren for andres arbeid og er generelt late. De legger alltid skylden på andre hvis noe går galt.

11. Hvordan oppfører en psykopat seg i vennegjengen?

I en vennegjeng kan en person med psykopatiske trekk opptre ulikt, avhengig av deres spesifikke mål og motivasjoner. Psykopatiske trekk kan variere i alvorlighetsgrad, og ikke alle som har noen av disse trekkene, vil nødvendigvis skade andre. Her er noen potensielle atferder og kjennetegn du kan se etter:

Sjarmerende og karismatisk: 
I begynnelsen kan en psykopat være den mest sjarmerende og livlige personen i gruppen, og tiltrekke seg oppmerksomheten og beundringen fra andre.

Manipulativ: 
De kan manipulere vennenes meninger, handlinger eller følelser for å få det de vil eller for å sette andre opp mot hverandre.

Dominerende: 
De kan prøve å kontrollere gruppedynamikken, bestemme hva gjengen skal gjøre, eller hvem som skal inkluderes i aktiviteter.

Mangel på empati: 
De kan virke likegyldige eller ufølsomme overfor venners følelser, bekymringer eller problemer.

Lyger konstant: 
En psykopat kan ofte komme med løgner eller overdrivelser, enten for å fremheve seg selv eller for å skade andres omdømme.

Konkurranseorientert: 
De kan konstant søke å være "best" i gruppen, enten det er ved å skryte, nedsette andre eller prøve å overgå vennenes prestasjoner.

Kjedsomhet: 
De kan ofte bli raskt lei og kan stadig søke etter nye opplevelser eller drama for å holde seg engasjert.

Ustabile vennskap: 
De bytter ofte ut venner, dyrke tette bånd til en person for så å avvise dem kort tid etter.

Utnytter andre: 
De kan bruke venners ressurser, tid eller følelser uten å gi noe tilbake eller vise takknemlighet.

Mangel på ansvar: 
De kan ofte unngå å ta ansvar for deres handlinger, skylder på andre eller omstendigheter for deres egne feil.

Triangulering:
De kan prøve å skape konflikter mellom venner ved å snakke bak ryggen på dem, spille dem opp mot hverandre, eller ved å dele konfidensiell informasjon.

Mangel på lojalitet: 
Til tross for å forvente lojalitet fra andre, kan en psykopat raskt forråde en venn hvis det gagner dem.

12. Hva er ditt beste tips til hvordan man som offer for psykisk vold/psykopat bør oppføre seg i barnefordelingssaker? Hvordan få sakkyndige/dommere til å forstå at man er utsatt for psykisk vold/psykopat?

Makt er det eneste psykopater responderer på. Hvis du lar deg rive med, blir redd eller prøver å komme psykopaten i møte, har du tapt. Alt du gir blir utgangspunkt for nye krav

13. Hvordan er tankegangen til en psykopat?

Psykopater tenker utelukkende på hvordan de kan oppnå fordeler. De har ingen tanke på andres opplevelser, og ser verden fra en helt og holdent kynisk synsvinkel.

14. Finnes det behandling for psykopater?

Nei.

15. Hva er ditt beste råd for de som har blitt utsatt for/blir utsatt for psykisk vold/psykopat etter samlivsbrudd, der man har felles barn man må samarbeide om?

Kom deg unna. Dra uten å si noe og uten å se deg tilbake. Har du felles barn, bør alt samarbeid formaliseres. Unngå, så langt som mulig, å møte psykopaten.



Foreningen Mot Psykisk Vold takker psykolog og forfatter, Dag Øyvind Engen Nilsen for å ha tatt seg tid til å svare på spørsmålene våre.

Illustrasjon fra <a href="https://www.freepik.com/free-vector/total-control-businessman-puppet-string-authority-marionette-leadership-manager-people-doll-worker_10701207.htm#query=manipulator&position=34&from_view=search&track=sph">Image by macrovector</a> on Freepik