Her finner du historier fra våre medlemmer som har opplevd psykisk vold fra partner, kjæreste, ektefelle med/uten felles barn, med/uten stebarn
Skrevet av "Grethe":
Jeg giftet meg med en mann som jeg hadde kjent en veldig kort periode, og jeg var stup forelsket i han. Han kom til Norge og jeg ble gravid med en gang. I perioden da jeg ventet på at han skulle komme til Norge, pleide han å banne til meg over telefon. Han kalte meg ekstremt stygge ting, jeg var feit og stygg. Det gikk spesielt hardt utover meg hvis jeg ikke var tilgjengelig på telefon når han ringte. Jeg måtte være tilgjengelig når han ville det, når han trengte det, når han bestemte det.
Jeg la på meg mange kilo pga alt stresset, og det førte bare til at jeg ble utsatt for enda mer psykisk vold. Han sa han kunne få hvem som helst, men siden han var gift med meg, så måtte han bare holde seg til meg. En feit person. Da jeg ble gravid, ble ting enda verre. Han truet gjentatte ganger med at han skulle fortelle alle jeg kjente, at jeg bare ønsket å ligge med alle andre. Han truet med å si at jeg var utro og at vårt kommende barn ikke var hans. Jeg var gravid da jeg gikk fra han. Han er nå min eksmann.
Skrevet av "Tove":
Kom meg for godt ut av et 13 år langt forhold med både fysisk, psykisk, økonomi vold. Den fysiske volden var skremmende i situasjonen og frykten etterpå for når skjer det igjen. Selv om det var mye fysisk vold, revet hår av hodet, knekte fingre og ribbein, så har den psykiske volden vært verst å komme seg ut av. Selv om forholdet var over for 3,5 år siden, så styrer han fortsatt mye av hverdagen. Vi lever med latent vold nå, og psykisk. Han forteller bekjente av meg at han skal knuse oss. Han sprer usannheter og får folk til å snu ryggen til oss.
Nå er han på nytt anmeldt av forrige samboer (3 år sammen) for det samme som jeg anmeldte han for (mishandling over år og økonomisk vold). Nå er han enda nærmere meg, han er sammen med min nærmeste nabo der vi har hytte. Det er kalkulert, for at jeg ikke skal tørre å være der alene mer, og ikke ha lyst å bruke hytta. Han triangulerer og skaper situasjoner, slik at vi som er utsatt på en måte bekrefter det han forteller at vi er. Nå går han og forteller at jeg har slitt psykisk etter dette. Han har forsøkt å hjelpe meg, men han klarte ikke mer. Han holdt på å bli syk selv. Dermed tror folk på han, og synes synd på han og alt han har måtte stå i med meg.
Den psykiske volden har mange ansikter og det foregår daglig i alle fall i vårt forhold. Kritikk, hånliggjøring, degradering og roping og trusler. Fra å ha det så koselig, så snudde det på sekunder, jeg forstod ikke engang hva som utløste raseriet. Plutselig var han rasende, brølte, ropte, samtidig som han kritiserte meg, og snakket stygt og hånlig om ungene.
Sinnet hans gjorde at jeg ikke turte gå, for av erfaring visste jeg at da ble det fysisk også. Så da kunne jeg sitte i 40 minutter, opp til 1 time, og høre på hans ordsalat, kvalmende beskrivelser om oss og hvor syke vi egentlig var. Lærte fort at jeg ikke skulle si noe, for da eskalerte det. Sånn dresserte han meg til å sitte musestille mens han ropte og skreik stygge ting og slo i ting og veggen rett ved meg. Når "anfallet" var over, så skulle han ha samleie. Sånn ble vi venner igjen i følge han. Har slitt lenge med triggere.
Bare jeg så en lik bil som han har, så stivnet jeg, pulsen økte og panikken meldte seg. Hørte jeg navnet hans, frøs jeg til.
Det har vært 7 runder i retten for å få arven etter min pappa og tvillingsøster tilbake. Han har ordnet vitner som lyver for ham, og han vrir på virkeligheten, så den passer til hans vinning. I 3 år har jeg sloss for å få noe av mitt tilbake. 3 år med voldsalarm, hvor jeg får begrensninger, men hvor han kan kjøre rett forbi ytterdøra vår.
Jeg kunne ikke dra på besøk til ei venninne som bodde rett ovenfor han, da provoserte jeg. Men han kjører rundt alle plasser hvor jeg bor, har hytte eller er på besøk. Han overvåker oss enda etter 3,5 år. Kommer med trusler, innynder seg rundt i min vennekrets. Allierer seg med folk og skal ha meg til å stå alene. Alle volds anmeldelser ble henlagt, enda mine barn vitnet med det de har sett. Hans ord veide mer enn deres. Han er for god for politiet, de er ikke i stand til å stoppe han. De må først ville se det vi forteller. At han har EI som har anmeldt han for vold, ja det kan være uflaks, men når det er 3 damer som har anmeldt han for det samme, og fortsatt henlegges alt... da vil man ikke stoppe dette "monsteret".
Ennå den her uka, har han spurt en som kjenner meg, om å få se min Facebook profil, for å se hvor jeg er. Hvem skal stoppe galskapen?
Skrevet av "Linn":
Min forrige samboer startet først å overøse meg med kjærlighet, lovnader for fremtiden og fremla det som om jeg var hans drømmedame. Han fortalte meg at alle hans ekser var gale og at han var glad for at han endelig fant en som virket riktig i hodet. Det jeg ikke visste da var at det var han som hadde fått alle eksene til å reagere på den måten de gjorde fordi de ble utsatt for psykisk vold selv.
Utover i forholdet holdt han tilbake kjærlighet, møtte meg med total stillhet under konflikt, trakk inn tredjeparter for å sette meg og tredjepart opp mot hverandre (triangulering), fikk meg til å tvile på mitt eget sinn og beskyldte meg for å være utro med en veldig god venn av meg. Dette er bare noe av det han har gjort. Alt har vært et maktspill for ham hele veien og han skreddersydde en personlighet tilpasset meg.
Vi hadde ikke så mange ting til felles. Han speilet meg bare for å få meg på kroken. Forholdet endte med fysisk vold hvor jeg fikk flere brudd i kroppen. Vold er alltid progressivt og det starter aldri med et slag. Når du ser det første tegnet så må du forlate han med en gang slik at du ikke blir fanget i et traumebånd som er hormonelt avhengighetsskapende.
